øhm

Veldig veldig fin konsert med teite reite i går. Det må jeg si. Han er så flink. Og holdt motet oppe til tross for en spontanflamincodanserinne som nok ikke hadde danset så mye flamenco før, men i det minste var spansk, men også holdt på å trampe ihjel Thomas' instrumenter.
På skolen holder vi på med oppmåling, og det høres ikke så gøy ut, men det er veldig gøy. Frustrerende men gøy.

Jeg må nok ta oppvasken snart. Jeg skjønner med fornuften at jeg må ta oppvasken, men hjertet er ikke helt med. Men hvis jeg ikke vasker kopper snart. Må jeg drikke te av vaskeballen. (Jeg føler likevel jeg må opplyse om at jeg har fire fat, to skåler og noen kopper, så det vipper ganske fort over på vaskeballstadiet.)
Det er Luther som har skylden. Hadde det ikke vært for ham hadde jeg drukket te av vaskeballen hver dag og uten dårlig samvittighet. Teite Luther.

Gratulerer med dagen Solveig Maria!


Solemia, som glemmer MIN bursdag, lover te&nonstopkveld, men glemmer det også, og som blir nitten idag. Og som ikke svarer når man sender sms og gratulerer. Og som sier hun skal ringe opp senere når man ringer for å gratulere. Men som ikke gjør det.

I dag har yngste blad F-T bursdag. Hele nitten år har hun blitt. Tenk, en gang kunne jeg stappe hele henne i skolesekken min, snøre igjen og glemme henne utenfor på plenen. Eller putte henne i en praktisk svart søppelsekk og dra henne med på aketur. Eller lure henne til å være helt helt stille i to timer for at hårrull/blyant/penn/tilfeldige sylindre/hårskum+spray-permanenten skulle virke.
Nå er det mange år siden pappa sendte henne i barnehagen i pysjamas siste gang, og lenge lenge siden hun trodde jesusbarnet gikk til seters for å gjøre seg feit.
Det er også en stund siden hun ble bitt i låret av sirkusgrisen Jeanett. Og lenge siden hun skulle gifte seg med Sixten når hun ble stor. Og ganske lenge siden hun ble rasende fordi vi hadde skrevet SoMaFiTo i alle klærne hennes for at de ikke skulle bli forvekslet i barnehagen. Det er litt kortere tid siden hun bare sa "javel, hadet" hver gang jeg ringte hjem til Kirkenes. Det er ikke så lang tid siden hun ville bli barnepsykolog, for de tjener så godt, men nå plutselig skal hun jobbe ett år gratis for OD.
Og enda tenker jeg på henne som blond (fysisk) enda det har hun jo ikke vært siden hun var fem.
Gratulerer med dagen Somafito!
Og til neste år har du værsågod å huske min! For en gangs skyld!

Jeg har kommet på at den sangen dvergene synger når de har fest, når Sinnataggen spiller tyrolertrampeorgel, egentlig ligner veldig på "Hei hå, du newyorkgirl, vil du danse polka!" Hvertfall akkurat refrenget, men ikke den der delen om en ring som nesten var av gull, og jeg ble nesten full. I tilfelle noen trodde det var en sang jeg bare fant på?

I kveld skal jeg på konsert for Teite Reite skal spille. Forhåpentligvis blir han sulten før det, sånn at jeg slipper å spise kjedelig selvlaget mat I DAG OGSÅ. (Når kommer du hit, Morten, og lager mat til din blodsukkerskjelvne kjæreste?)
Men det er vel like sansynlig at Teite bare skal øve. Sukk.

God tone i offentlig bad.

Jeg svømmer ganske tidlig i helgene, før det blir for fullt i bassenget. Det er derfor ikke så mange i garderoben heller. Men i dag var det en dverg der! Og jeg mitt naut, begynnte å nynne på dvergesangen ifra Snøhvit og de syv dvergene. Den der "Hei hå, hei hå," som de synger når de skal ut i gruva. Jeg oppdaget heldigvis akkurat i siste liten hva jeg drev på med, og klarte å omgjøre den til "Hei hå, du New York Girl, vil du danse polka."
Det er likevel godt mulig hun ferska hva jeg holdt på med. Huff. Jeg lurer på hvor ofte hun hører folk nynne på den dvergesangen rundt seg?

rolig lødrdg

Jeg ringte ikke politiet i går, jeg tok hovedsikringenderes. Forferdelig feigt, men de står bare og brøler til deg om man våger seg til å be dem skru ned. Om de da i det hele tatt hører at du ringer og banker på.
Heller feig en et nedbrølt vrak. De virker ærlig talt ganske uberegnelige. Men det ble faktisk veldig stille da. Jajajaja, selvfølgelig ble det stille, de hadde jo ikke strøm, men også etter at de hadde skjønt hvorfor strømmen gikk, ble det stille. Tror jeg, for jeg dro jo på meg støvlettene og gikk på fest. Feige frøken Fiskesko, glad og lett med sin lille lommelerke på kunstfest. Ah.
I morgen er det altså Aktiv Søndag. Jeg har ikke helt bestemt meg om det blir fisk eller fjell.

Jeg vet det er mye ukritisk luring i bloggen min, men om jeg skriver det ned, blir det lettere å sove om natten. Det er sånn at hvis jeg bare får sagt det, så lurer jeg ikke på det absolutt hele tiden lengre.
Altså, nå vet jeg hvordan en mongolid kineser ser ut. Hvordan ser en mongolid mongol ut? En mongolid australneger? Og, fordi en i klassen snakket om australneger, men trodde det het neandertaler, (jeg lo så jeg holdt på å ramle ned av fløyen), kunne neandertalere ha Downs? !!!aper kan ha downs faktisk! Tro hva det betyr?

JESS, Bruner, we love you!

Det er denne hybelverten vår da...Hun som skal flytte ut, Elisabeth, hadde vært innom Guler sitt kontor og fortalt om muggen. Guler, den kuken, (ja for tenkt, det er det du er, Guler)hadde ikke satt særlig pris på innspill fra pikebarn. Mugg er ikke skadelig, og vi skal bare slutte å legge oss opp i hans saker. (hoi!) Og smådyrene i skapet kommer av at vi er så urenslige.
Da Elisabet, den modige maur, også klaget på bråket fra negledesigneren, fikk hun høre at hun var nå litt fin på det da. Verken jeg eller Heidi hadde noengang klaget. Løgneren.
Sist helg ringte vi politiet. Røder vil ha datoen, sånn at han kan ringe og sjekke med politiet om vi snakker sant om dette. På seg selv kjenner man andre.

Oransjer, du er rape gal i hodet ditt.




Sånn, det var min første hetseblogg. Nå skal jeg ringe politiet igjen og få slutt på bråket hos negledesigneren.

blogghau

Jeg lurer på om noen fisker noen gang har dødd av å få en båt i hodet? De hører vel dem på lang avstand, men det finnes jo tusen milliarder fisker og også fryktelig mange båter, så kanskje en eller annen gang det har skjedd? Da må den ha blitt bra overrasket, om den ikke døde da. Og en hjerneskadet fisk lever vel ikke lenge.

Slutten av en lang og kjedelig uke. Ingen planer for helgen, bortsett fra svømming i morgen tidlig, kanskje en fest i kveld om jeg greier å rive noen med meg, eggåbeiken til frokost i morgen tidlig, eller formiddag, muligens en tur i akvariet, og hvis jeg får komlet meg til det, en innmelding i norsk kartozoologisk forening. Det hørtes plutselig ut soom veldig masse planer. Og en tur opp på løvstakken som et ledd av aktiv søndag. Men over halvparten av dem kan gå i vasken. Alle faktisk.

Jeg tror forresten det er mer sannsynlig at fisken får båten i ryggen, det er jo sjelden de svømmer med hodet til værs. Tro om det er verst for en bitteliten fisk eller for en stor fisk?
Dette er vel sånt det ikke er forsket så mye på.

Men fanes da!

Nu har æ vorre å prøvd å trænt, som knækkedamen har mast på mæ om i uendelig tid. Men kor mange gang skal man trøkke på den hælvettes heisknappen da?? Å ikke ingenting skjer! Da får det fan heller bare vær. Å æ som hadde mota mæ skikkeli opp å endeli va kommen mæ avgåre av egen fri vilje å -styrke. Næi da fær æ heller å svømm. Satan ta.
Oj dialæktblogg! Det så æ ikke før nu.
Da skal jeg heller gå over til mitt sobre riksmål.
Aargh. Peise hælvette!


Nå skal jeg altså gå rundt og ha dobbelt så dårlig samvittighet som før jeg pakka bæggen. Det er virkelig ikke godt for noe.

Ferdig med husopptegningene, nesten. Jeg synes ikke det er sånn kjempegøy. De andre elsker det. De tegner inn glassbyggestein og biljardbord og bardisker og kjøkkenøyer og lounger og stiler opp. Men jeg har laget et kjøkken med utslagsvask, kaldkjellerlem i gulvet, tilhenger, skråskap, respatexbord, vedkasse og kalender fra Sørnes elektro på veggen. Den har jeg tilogmed målsatt. Og så har jeg sånn skuffehylle som gamle folk har på veggen, sånne små skuffer med hank, sånn med sagogryn og sukker og en skuff med brukte skruer. Willem sa: "du er jo skikkelig oldskuul ass!"
For tenk nemlig det er jeg.

snev av prestasjonsangst: ferdig.

Jeg er litt pinlig berørt av den der prestasjonssperren min. Jeg må ha hatt et lite drypp.
Vi driver og skal leie ut det tredje rommet her. Vi vil jo helst at vi skal bestemme selv hvem vi skal bo med og ikke at Bruner skal komme trekkende med en eller annen ungdom. Men så oppdaget vi en grønn flekk på størrelse med en fotball (sånn fotball som de som har mosjon på blå resept bruker, og stadig voksende) på den ene veggen. Den veggen som er mot det rommet som hadde et kjøkkengulv det vokste karse rett opp av. Mye som tyder på at vi har et fuktproblem. Bruner mener vi ikke er flinke nok til å skrubbe med salmiakk. Bruner er dum i det lille hodet sitt. (nei han heter ikke Bruner på ordentlig. Han heter Fioletter.) Så selv om vi har folk vi vil ha boende så vil vi dem ikke så ondt at vi vil ha dem boende. For i tillegg har vi jo kebablukten og negledesigneren i tredje. (--tro om folk kommer inn på bloggen min om de søker på "Negledesign"?)Det er vanskelig nok om vi skal by dem på det- og smådyrene av tre slag i kjøkkenskapet og sølvkreet på badet--- å få solgt inn det rommet med en skikkelig helsefarlig flekk...nei sannelig min hatt. Vi må ringe Guler og ta fram torpedostemmen tror jeg så det blir beboelig.

Litt halvfrustrerende på skolen for tiden. Søt og hyggelig lærer, men hun svarer ikke på det du spør om. Hvis du spør om standardmål på et dørblad svarer hun at man må ha dørkarm så døra ikke svinger begge veier. Hvis man gjentar spørsmålet med peking og forklaring svarer hun at en dør ikke bør svinge begge veier. Hvis du sier det er forstått, men du lurer på et mål, peker hun på hvor karmen bør være. (Som er der den allerede er.) Hvis du (ikke du, men Karen, egentlig) sier JA, jeg har forstått, vet jeg ikke hva hun svarer, for her måtte jeg faktisk gå ut for å le litt. Men da jeg gikk inn igjen holdt hun enda på med dørkarmen.

Jeg har begynnt med linser igjen. Litt deilig, for jeg risikerer ikke at de fine røde brillene mine faller ned i noe tungt maskineri. Men litt rart også, for jeg er så vant til å se ansiktet mitt i briller. Jeg ser ut som en baby i ansiktet nå. Skvetter like mye jeg går forbi en blank flate.

Jeg lurer litt på hvordan lynet alltid vet hva som er det høyeste punktet? Hvordan går det an?

ånei

plutselig følte jeg et veldig press på at bloggen min må være fryktelig morsom og interessant og helst ha en fantastisk elegant politisk snert. Og jeg som trodde det gikk an å bar blogge ivei. Neineineinineineinei. Ånei. Hjelpes.

mobilassass

Det har jo vært en forholdsvis aktiv helg faktisk. I går var jeg på kineserresturang for eksempel. Der hadde de så høye bord at jeg mistet mobilen min. Fordi jeg ikke nådde opp til bordet måtte jeg sitte på jakka mi, og da måtte jeg ta mobilen ut av lomma, og da glemte jeg den. Det oppdaget jeg da jeg skulle skru den av da jeg var på kino, men det gikk jo ikke. Heldigvis var den funnet og det ser heller ikke ut til at noen har ringt til Kina med den.
Jeg var og så den der Brokeback Mountain. Ååå det var fin film. Jeg liker egentlig ikke så godt å se fine filmer på kino, for da blir jeg ekstra irritert over folk som skal kommentere høyt alt de ser. Det kan da ikke være nødvendig? Vi ser jo alle akkurat det samme? JA, vi skjønner alle at det er synd i henne. Hun sitter jo og gråter. Det er tydeligvis ikke allergi inne i bildet, da hadde vi vel blitt presentert for det temaet tidligere i filmen. JA, vi skjønner fortsatt at det er synd i henne, du sa det høyt for to sekunder siden og det er ærlig talt ganske åpenbart at det er trist.
DVD er fint. Da trenger man ikke være sammen med noen.
Men NÅ kom jeg på at jeg fortsatt har kinogodter igjen! Jippi!

jau jau fiskarhau.

Det sa vi mye før. Og så sa vi Sånn går nu dagan. Og at Det blei skikkelig kela.
I dag har jeg ikke sagt noe av dette, jeg har vært på Fløyen med Frank Ole, som et ledd i Aktiv Søndag, som noen av oss i klassen har innført. Aktiv Søndag foreløper gjerne slik: Jeg våkner i ellevetiden og tror jeg har forsovet meg, sender meldinger i kahytt og gevær og sier at jeg er klar til tur nå. Så sitter jeg og er klar, og i to-tiden ringer Frank Ole og sier med groggy stemme at det er ikke for sent å komme seg ut. (Men det er det.) De andre hører jeg ikke noe fra før mandag, for hele søndag har de vært for fyllesyke til å sende meldinger. Men i dag kom iallefall jeg og Frank Ole oss ut, selv om det ikke var før nærmere to. Godt kledd tok vi banen om på Fløyen, og rotet rundt der oppe i de høyteknologiske vindtette klærne våre, mens den sure vinden var snurt.
Senere i dag skal jeg både spise kinamat og gå på kino. Jeg tror jeg liker bylivet litt, litt. Man må jo forsøke å se det positive i det.

Lite bilder

har ikke bildet på årevis.
og, ok, finner ikke noe morsomt å skrive om.

Heltinnens hjemmelagede internetttjyvoppkobling, på heltinnens hjemmelagede lampeskjerm.

tungnem

Nå har jeg hatt mobilen min i to år, og jeg hadde en akkurat likedan en før den. Og likevel hender det titt og ofte at jeg må trykke på alle knappene etter tur for å finne punktum. Det har liksom overhodet ikke gått noe automatikk i det der.
Må jeg inne med skråstrek hender det hele meldinga går gaiken.

Litt kjedelig på skolen akkurat nå.
Liste over ting jeg ikke klarer å uttale:
ressurs
klattladde
ekstravagant
integrert
same time
regissør

læstadianerbarnet og de uante konsekvensene

Jeg har oppdaget noe fantastisk! Jeg kan se på tv på datamaskinen min! Iallefall når været er bra! Jeg blir som et lite læstadianerbarn og bare ser og ser! Og så slipper jeg all driten! Nå ble det litt mange utropstegn! Uansett, en kilde til glede og fryd.
Og så oppdaget jeg at å arve alle sine klær fra sin ti år yngre søster har uante konsekvenser. I dag har alle på skolenmin sagt til meg: "så uvant å se deg i fornarinabukser?". Som jeg ikke aner hva er, men som visstnok er litt bertete, selv om buksene er fine. Det er kanskje på en måte som å gå med palestinaskjerf uten å ha hørt om Palestina, bare motsatt.

Ellers drikker jeg en masse vann for tiden. Det skal visstnok være sunt, men her i huset er det direkte farlig. For når man drikker vann, må man tisse hele tiden,og alle her i huset er syke, og så går de på badet og snyter seg, og så gjør de IKKE som jeg lærte i de tyske barnebøkene mine om livet i barnehagen, det vil altså si at de ikke skyller snørrpapiret ned i do, det blir derimot liggende der som små basseluskminer. Jeg lever farlig for tiden altså. Men så er jeg jo ikke så veldig spenningssøkende heller.

??

Har helt glemt hvorfor den forrige oppførinegen het sol. Det jeg egentlig var kommet til å lure på, var, hva er egentlig en flabbergast? Et spøkelse? En matros? Spøkelset etter en matros?

SOL

I dag har jeg faktisk skrevet klagebrev til husverten. Jeg har klaget på Kebaberne.
Jeg fikk fryktelig dårlig samvittighet med en gang jeg hadde gjort det, noe jeg ikke er helt sikker på om jeg hadde fått om de hadde vært like bleke som meg.
Men det er noe med det der å høre banking i veggen hele tiden, til klokken fire om morgenen. Om samvittigheten blir for slem får jeg trøste meg med at det neppe kommer noe ut av brevet mitt uansett.
Og så har jeg skrevet en lapp til Solemia, men i og med at hun er så langt unna måtte jeg sende den i posten, og da blir det nesten et brev, uten at det er at brev. Jeg tror forskjellen er at du står og skriver lapper, men sitter og skriver brev. Hm. Faktisk.
Og to brev til, og alle disse ble frankert med julefrimerker, noe postdamen beklaget fryktelig. Jeg forsikret henne om at det ikke gjorde noe, innerst inne er jeg mer bekymret over om brevene kommer fram, men jeg var i det høflige hjørnet. Det går kanskje an å trekke noen fine slutninger her om postvesnet og de ansatte og hvordan det går på dyngen, sett i sammenheng med at de ansatte ikke har skjønt at det er det som sendes som er viktig, ikke utseendet på frimerkene (nellikspikerappelsiner) og sesong. Men det er kanskje for lenge siden jeg har drukket kaffe. Synd egentlig, det kunne kanskje blitt et slagferdig poeng. Jaja, det får vi aldri vite. Og jaja, nå har jeg pratet meg helt bort, jeg skulle egentlig fram til atdet faktisk luktet jul av frimerkene. Ikke på det vis at vi sender så lite post at man får julestemning av frimerkelim, men de var innsatt med julelukt. Kanskje sånn at de blinde skal vite hvor mye forsinket posten er?
Det tryggeste er katapult, det sier nå jeg. (som akkurat har sendt fire viktige brev med Posten.)

endelig!

I dag sto jeg i en bokhandel og bladde i en bok. Og plutselig! Bilde av en mongoloid kineser! Det må være noe av det jeg har lurt lengst på, hvordan ser en mongoloid kineser ut? Kan man se at de er mongoloide?
Og det kan man! Veldig lett!
Det var deilg å ha den saken ute av verden.

Silje

Jeg er faktisk ekstremt dårlig til å skrive mitt eget navn. Når jeg skal underskrive noe, sklir l'en og j'en sammen sånn at de to blir en veldig rar bostav i lag. Jeg begynner på l'en, glemmer hva jeg holder på med, og avslutter med j. En l med j-hale eller en veldig høy j. Sånn at navnet mitt plutselig bare har fire bokstaver og en av dem finnes ikke. Inni helvettes irriterende. Det skjer i syv av ti tilfeller.
Og når jeg skal skrive det på edb-anlegg, blir det aldri stor S, og som oftest bytter l og j plass så det blir slije, silej eller helst sijle.
Å skrive mitt eget navn var noe jeg behersket helt fint i iallefall tyve år, jeg hadde lenger enn strengt tatt sjarmerende litt problemer med Figenschou, men nå kan jeg det kanskje litt for godt, jeg trenger ikke tenke, og dermed blir det feil i full fart.

Det er mange andre som heller ikke kan skrive navnet mitt, næsjnl dziogræffik sendte post til Skje Figenschou. Og legekontoret på Raulis hadde meg arkivert son Silje Sigenske Schau,
men jeg får jo ikke klagd ettersom jeg jo ikke er noe bedre selv.

Så sannelig.

I dag, da jeg kom hjem fra skolen, etter en lang og ikke så spennende dag med vendinger til horisontalplan, vertikalplan og sideplan m/hjelpeplan, sto til min forbauselse Mortens paraply utenfor døren vår. Forbauselse, ikke fordi Morten slettes ikke er i Bergen, men forbauselse fordi det er da vitterligen to måneder siden han satt den ut til tørk og den forsvant.

not iven klåus, æbselutli no ceik nor cigar

Det er ikke så mange i klassen som elsker hybelen sin. Det er jo hushaibreiflabbens marked her. Jeg og William klager mest. Han bor sammens med en pillenarkoman som raserte hele leiligheten dagen etter at hun flyttet inn. Og slikt noe. Jeg plages med kebabnegrene, husverten og mugg. Og dyr i skapene. Og de tjuvaktige ungdommene i oppgangen.
Lars Olav stakkars prøvde å komme seg med i klubben med "jeg bor sammens med en asiat som går skikkelig fort! Det er scary ass!"

nissetrollet/julesamen/stallu

høm

Plutselig er det fler treff pr dag enn det pleier å være. Jeg lurer meg på om Knutpettersen (som vel fortsatt lurer på når vi skal bli på fornavn) har noe med det å gjøre.

Tilbake i Bergen, den kjære våte flekken. Da jeg kom hjem sto varmtvannet og rant på badet. Skjønt det var jo ikke varmt lengre. Det var jo litt ekstravagant. Ikke jeg sin skyld heller. Og det kan fort bli dyrt om man skal opprettholde sånne luksustakter.

Da var jeg liten prøvde jeg alltid å sovne til lyden av regnvær hvis det regnet, men man begynnte jo alltid å tenke på noe annet etter en stund. Nå prøver jeg samme trikset til lyden av tyrkere som hakker kjøtt og krangler men det har hverken samme sjarmen. Og ikke begynner man å tenke på noe annet etter en stund heller. Men man begynner i det minste ikke å lure på detaljer rundt blåhvalens tunge.

heppeti hepp!

Overskriften er alltid vanskeligst.

Da var konserten overstått, med sur sekkepipe og opptil mange fler publikummere enn vi hadde trodd. Det er alltid et godt triks å sette ut få stoler for da ser det så fullt ut hvis man må stable ut fler.
Da jeg skulle skrive ut settlista i resepsjonen på museet, (den vi hadde med oss hadde bare alle sangene skrevet ned sånn som jeg kom dem på og så satt et nummer foran etterhvert som vi bestemte hva som kom når, og den hadde ikke noe nummer fem men derimot en sang 8,5 og var i det hele tatt litt vrang å lese i full fart)eh ja, da jeg sto der, kom det masse folk, og jeg jobbet jo der før, så plutselig sto jeg og solgte biletter og solkte vafler istedet for å varme opp.
Så da vi var ferdig med konserten kom jeg på at jeg hadde glemt å spille en sekkepipelåt, og det var jo fordi jeg ikke hadde skrevet den opp i den fulle farten...noe barnet på første rad nok syntes var like greit, for det er vanskelig å spise is og holde seg for ørene samtidig.

Og i morgen er det tilbake til Bergen. Jeg hadde forregnet meg på julegavefronten så den er ganske stappa den bagen min nå.

Her skal det øves!

Ja det skal det! Men det øves ikke likevel!

Det er som om spillinga mi har fått seg et eksamensvirus. Det er jo ingen som liker å være syke. Det jeg mener er: vanligvis liker jeg jo å spille, det er toppers. Men nå har jeg lyst til å gjøre alt mulig annet. Helt uvanlig. Ellers bare kjent fra eksamenslesning. Men da kan man i det minste opparbeide seg litt dårlig samvittighet og komme igang igjen. Nå må jeg forsøke å stable til bens en slags sceneskrekk, og gud vet hvor det ender.
Nei sannelig min hatt.

Tro om det kommer bjørkemålere til sommeren....


Nå er det av alle ting mildvær. Ikke sånn mildvær som man har etter tyve minus, som er minus fem, men sånt ordentlig statlig mildvær med plussgrader. Gjett om det er glatt.

hepp

Sitter pinnekjøttvakt. Ingen naturlige evner der, men det begynner iallefall ikke gråte.

Rangsøvnt

Har blåhvalen tunge? Det trenger den vel ikke...men hvorfor skulle den da spise noe, om ingenting smaker noe? Sannsynligvis smaker alt saltvann uansett. Men den må jo ha en slags lukkemekanisme av noe slag bak i svelget...jeg lurer på i steinalderen, hvordan kom de seg opp i tide? Hvis de for eksempel skulle opp og jakte ved soloppgang, måtte noen sitte oppe hele natta å passe på at alle kom seg opp? Kanskje de drakk masse vann før de gikk og la seg. Tro hvordan det ser ut når hvalen nyser. Hvis den gjør det da. Eller fiser. Lukter hvalfis? Kan hvalbabyer ha kolikk? Hvilke undervannsdyr har tunge, og hvilke har det ikke? Har haien tunge? Biter den seg mye i tunga da? Fugletunger er ganske tørre, tro om de smaker mindre med de tungene.
Blåhvalen har vel sannsynligvis en ganske stor følelse av helhet, av at kropp og sjel er ett, den er jo på en måte bare et stort hode som svømmer rundt. Det er sikkert ikke så mange fremmedgjorte blåhvaler- Sjiraffer derimot, de må nok ha mer følelse av at her oppe er jeg, og der nede er kroppen min. Jaja. Tro hva vi skal finne på i dag. Sjiraffen har blå tunge. Tro om alle dyr har samme smakssanser?

Nå burde jeg øvd, for jeg og Vidar skal ha konsert på Grenselandsmuseet på lørdag klokken to. Nå skal jeg øve


jo blåhvalen har tunge. På størrelse med en personbil. Men jeg vet ikke så mye om smaksløkene

nye tanker inn i det nye året i det gamle hodet

Rømte byen og feira nyåret på hytta, i år som i fjor. Det høres gruoppvekkende, kjedelig etablert ut, og jeg hadde tatt med meg kjole hjem på juleferie og alt som jeg skulle bruke på nyttårsaften men plutselig var det badstu og hytteliv istedenfor hvite støvletter og kinakjole...ja, eg skjems. Men jeg kan ikke noe for det. Og jeg hadde det skikkelig stas.
Men altså disse tankene jeg skrøt på meg i overskriften:
hvorfor heter det åtte og åttende, ni og niende? Åttogsytti og åttogsyttiende, men en og første? To og andre? Ikke før og første, eller en og enende? And og andende?
Det er meg et mysterium.

26te april

Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...