Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
26te april
Fremmelig drift
Siden sist (som er ca 16 timer siden)
Jobber jobben.
plopp plopp plopp og en annen plopp
I dag har jeg brukt alt for mye av dagen på å få kjøpt bobleplast. Det lyktes meg ei.
Bra
Det ble en veldig fin tur til Oslo. Det visste vi jo. Det var jo det som var planen. Og Oslo hadde vår og småsko og finvær og det trenger man også, når man er herfra, litt pause fra vinteren.
Og Oslo hadde også pokemonkort og sushi og outland og søskenbarn og mormor og onkel og tante og alt niåringens hjerte kunne begjære.
Og jeg fikk jobbet bitte bittelitt, lite i tidsstrekk men mye i nødvendighet av å få utført akkurat den oppgaven.
Og jeg fikk også en pause i mye av det jeg går og tenker på med jobb og livet, og det var bra, men bittelitt brutalt å komme tilbake på jobb, men jaja. Jaja. JAJA.
Og så traff vi the Stig på Gardermoen og jeg tror han har hatt det veldig fint i Bodø og det var bra. Også. Og vi fant ham en bursdagsgave på Gardermoen og nå er det gjort så det var også bra.
I morgen er siste vevekursdag, så er det ferdig, og det er bra, og denne uken skal jeg ha firedagers arbeidsuke igjen for det er jo det som er greia men jeg glemmer det hele tiden og nå var det lenge siden sist. Og da skal jeg prikle planter.
Som blir bra å få gjort.
Forbedringspotensialer
Jeg veksler mellom å synes synd på meg selv, være irritert over at jeg ikke takler stress bedre, og ha full forståelse for at når man ikke takler stress så bra så blir det fort litt mye.
I dag på vei ned mot skolen, etter å ha snudd én gang for å hente solbrillene til Jendor, kom jeg på at det er jo sånn fotballcup, og da skal de ha med seg 25 kroner for det er også sånn salgsboder med jus og småsjokolader. Litt artig. Men jeg hadde glemt 25 kroner og i pengboka hadde jeg en tusenlapp og en svensk tier. Sist gang de hadde fotballcup hadde jeg ikke engang åpnet mailen om FOTTBALCUP fordi jeg trodde det hadde noe med idrettslaget å gjøre, så da var vi helt ute. Den gangen la de SFO-ansatte ut, og så fikk man vippse på slutten av dagen, og det er jo kjempesnilt av dem, og jeg håper det er sånn i dag og.
Da jeg kom på jobb hadde jeg solbrillene til Jendor i lomma.
Når vi kommer hjem skal vi pakke til i morgen, og det er bare en kort tur og har man billett og bankkort med så går det bra, men jeg har også en liten liste med ting som andre mennesker vil ha brakt til Oslo (gjenglemte kortmapper, nyreparerte kanteler, sånne ting) og jeg er litt redd for å glemme noe her. Og så må jeg huske å bestille en taxi så vi ikke snubler på målstreken i morgen.
I går ringte mamma. Jeg har det sånn at når telefonen ringer og jeg kjenner nummeret så går jeg utifra at det er en katastrofe. Uansett om det er lite eller mye stress rundt meg, det er alltid sånn. Hvis det er ukjent nummer er det noen som vil ha meg til å ta på meg et verv eller selge meg strøm eller mobilabonnenter, men kjent nummer er katastrofe. Det henger nok igjen fra den perioden da det kom så mye dårlig nytt, selv om lite av det kom på telefonen. Mail er faktisk også litt sånn, om det plinger inn en mail når jeg sitter og jobber blir jeg litt engstelig og vil helst ikke lese. Uansett, i går var det mamma, og jeg tar telefonen og hun sier, Silje, det passer ikke at dere kommer. Og jeg tenker med en gang at Knut er død, og jeg blir helt kald og rolig og klar og bare venter på at hun skal fortelle meg det, men så sier hun hahaha neidaæ tøyse.
He re guhd.
Mamma syntes det var kjempegøy, jeg syntes ikke det var artig på en flekk, og jeg kjenner at pulsen stiger bare jeg skriver om det. Jeg fortalte det til søstra mi, hun lo også.
Nå skal jeg jobbe med å få pulsen ned. Og fortsette arbeidet med to soloutstillinger, en gruppeutstilling i hovedstaden, en interversjon i en større samisk jubileumsutstilling, to verk til to forskjellige gallerier i New York, et juryeringsoppdrag for fagforeningen, en tur til et magasin i Leipzig-Dresden, pakke ned atelieret mitt og pakke utstillinger til forsendelser, forberde møtet med en kukdårlig snekker i rettssystemet, orge en frakt Bergen-Oslo-Kirkenes, avslutte et vevekurs, men: en tur til Oslo først.
Og ikke glemme at barnet har bursdag i morgen og selv om turen til Oslo er gaven må man forberede en slags setteprispåing til morgenen også. Her er jeg litt dårlig forberedt, kjenner jeg. He re guhd. Og solbrillene i lomma mi og uten penger på fotballcup. Godt jobba.
Litt lemping på lempene
lempulemp
Skjønner ikke helt hva jeg har tenkt, da jeg hadde fått Jendor avgårde på skolen i morrest tenkte jeg Og hvorfor kan han ikke bare gå hjem selv? Det kan han jo. Det har han gjort før. Men nå har jeg lagt inn som et ekstra moment i stressplanen at jeg skal gå ned og hente ham.
DEIGSKRAPE OK. Ihvertfall. Så var det gjort.
Jeg driver og diskuterer med vevgruppa mi, altså de jeg har kurs for, vi skal egentlig møtes på onsdag og det er såklart også litt stress med denne uka, men jeg har på plass barnevakt og alt er egentlig ok, bortsett fra at bare to av deltagerne har gjort hjemmeleksa si, som er å veve. Planen for treffet er å se på det de har vevd, og når da oppsamlingsheatet jeg må ha blir større en selve feltet, for å fortsette analogien, er det egentlig ikke noe vits. Men den ene av de to (av ti) som har gjort leksa vil selvfølgelig at vi skal møtes. Jeg synes det er litt tøvete tidsbruk selv om jeg både har satt av kvelden allerede og vil bli ferdig. Hater kurs som drar ut i langdrag. Men jeg vil også at deltagerne skal lære mest mulig. Og jeg synes det er helt logisk å utsette når under halvparten er kommet igang. Hun som insisterer og synes dette er en "helt håpløs" avgjørelse er også den som egentlig ikke var med på kurset, bare som observatør, men også ville jeg skulle legge om kursopplegget til veving uten plukk til alle vevde beint. Men sånn gjør ikke jeg det og neitakk til innspill. Så nå vet jeg ikke om jeg er vrangstilt eller fornuftig, men jeg tror mest fornuftig. Må ha med alle.
todo
I morgen har jeg et foredrag over teams klokken ett. Jeg skulle egentlig vært på atelieret (som ikke har internett så jeg må ta det hjemme) og snakket med husverten om det nye atelieret som han vil flytte meg til først, men jeg rekker ikke det mellom levering på skolen og foredraget, fordi før foredraget må jeg forberede foredraget og etter foredraget må jeg rett ned og hente barnet, lage middag, og så må han spise en tidlig middag mens jeg har dagens andre teamsmøte. Når det er over må han være ferdig å spise, og så skal vi på korpsøvelse. Inni der en plass må jeg har dratt ned på den lokale kjøkkenbutikken og hentet en DEIGSKRAPE, av alle ting, som min mor har klaget på og fått igjen.
Jeg skal jobbe litt også derimellem, men tror det blir mest ateliérstyr (kommer tilbake til det for det er jo så interessant for andre) og så er jeg så dårlig på å jobbe oppstykket. Det er vanskelig å få gjort noe som tar ti dager når man har én dag, skal reise, og så må ta de ni andre dagene senere. Forså det den som kan.
Mannen er altså bortreist, det kom kanskje ikke så tydelig fram. Han sitter ikke og er vrang og uhjelpsom i et hjørne.
Neste uke begynner forhåpentligvis en litt roligere periode uten deigskraper og eneansvar for korpsøvelser og vevgrupper, men sannsynligvis må jeg flytte ateliéret mitt og det er nok ikke gjort på under en uke, og det har jeg ikke tid til. Men det må jeg.
Jeg får til alt. Men det suser i hodet.
Overload
Fokus
Ikke det nei
I dag bestemte jeg meg for å ta den der tyren ved hornene og gjøre årsregnskapet. Jeg ser på kalenderen at det blir trangt fremover, og nå har jeg så mye å gjøre at jeg blir nesten handlingslammet. Årsregnskap er en sitte-ned-aktivitet, man må ikke ta så mange valg, (man skal ikke ta NOEN valg om man fører som man skal!) og det passet bra.
Først viste det seg at printeren er tom for blekk. Men jeg kom meg rundt det ved å samle alle bilag som skal prines ut i en mappe, sånn at de iallefall er samlet. Kom meg vel ikke rundt det, fikk ikke printet og nummerert og lagt i perm. Men jeg kom videre. Jeg har gjort mye av jobben ihvertfall! Nå er det bare å trykke på CTRL+P og skrive på nummer i regnskap og på bilag og lage små artige hull med hullemaskinen!
Så viser det seg at nettbanken er nede. Man trenger banken. Man må jo sjekke at summer stemmer. Og har kommet inn. Og gå igjennom og se om det er noen summer man burde hatt med. Litt upraktisk. For da kanskje det kan bli feil med CTRL+P. Jeg har ikke samme nummer på et salg i regnskapet og på faktura. Hvorfor ikke? Hva kom egentlig inn?
Så viser det seg at KEM (der jeg kjøper kunstnermateriell) er nede, jeg kommer meg ikke inn til fakturaer som ligger der og skal lastes opp og legges ved.
Dette ble vanskelig gitt. Jeg kom et stykke på vei da og man tar som kjent det man får.
Øh.
Påsken kom, sannelig
Det er påske. Jeg vet at vi har påskepynt en plass, jeg tror også jeg vet hvor. Den har ikke kommet opp på grunn av vannkopper, ikke at det var en livsomveltende opplevelse, men det var en unnskyldning. Jeg er generelt veldig, veldig dårlig på alt som har med ritualer å gjøre og det forundrer meg egentlig litt. De tar ikke tak i meg. Jeg pynter til jul, men det er tildels fordi jeg blir glad av å se tingene igjen. Julepynt fra begge foreldrehjem, englene tante Hild har brodert, nissen fra Murmansk. Robin Hood møter Bollywood-stilen som jeg undertrykker resten av året. Men jeg er ikke gift, 17. mai betyr ingenting annet en en helt akseptabel feiring av et forsholdsvis velfungerende demokrati, og vi kunne like gjerne hevet pappa innunder hytta da han døde for begravelse er bare rart, påske er en ferie som alle andre, dåp, konfirmasjon og tradisjoner som må gjøres fordi sånn gjør vi det i vår familie...russetid og adventslysestake og bryllupsdager og utdrikkingslag og takk-for-maten-taler! Juletre! Studentdåp!
Vi fikk en påskekurv av svigermor før hun dro på hytta, og det var jo helt storveis. Ost og skjenning og spekemat. Og sjokolade og potetgull. I dag skal vi først gå til mormor og ta inn posten og finne objekter som tilhører det lokale biblioteket og som vi ikke klarer å lokalisere i vårt eget hus. Så skal vi sitte på verandaen og spise boller som svigerinnen kom innom med. Og kanskje kaffe. Og så skal jeg og sønnen spille litt Animal Crossing. Jeg prøver å ikke jobbe, men akkurat nå jobber jeg mest med Sverige og de har jo ikke vett til å ta fri i morgen så vi får se hvordan det går.
Livstegn fra lasarettet
Laget meg en liten råk selv også
Man kan si hva man vil om skrivingen min, men jeg tror at jeg har klart å formidle, gjennom tekst, her, at jeg har ganske mye å gjøre. Så det jeg har gjort i dag er å si ja til å lage et helt nytt verk der jeg tidligere har sagt "Nei dere må ta noe ferdig som står i Bergen nå og fikse frakten selv", montere dette verket som jeg nå skal lage, i Oslo, og å reise til Dresden i en annen forbindelse.
wasserbecher vesikuppi cups of water
Kaver rundt med ispiggene, for å fortsette billedspråket
Og så må det pakkes ut.
Skating away rett into the svær RÅK of a new day
Skating away on the thin ice of a new day
Å gjøre eller ikke gjøre, det er spørsmålet FAKTISK/ evt feire eller ikke feire
Planer, ulne
Lite fremdrift
Syk frilanser, episode totusen, syk kurslærer, episode én.
Tittei og alt det der
Formiddagen utregnet
arbeidslyst: 0%
antall soloutstillinger jeg er nødt til å jobbe med: 2
antall ting jeg gleder meg tlil akkurat nå: 0
antall kolleger: 0
antall rosinboller kjøpt: 4
antall rosinboller ment for andre: 3
temperatur på kontoret i celsiusgrader: 17
antall snekkere i min næret uten moral og respekt for menneskeheten: 1
antall overflødige "så" i siste artikkel lest på internett: 45
artige kompiser som plutselig dukket opp litt fra intet: 1
slagbor som jobber i gangen: minst 1
poeng på duolingo før lunsj: 250
antall kunstnere på dette atelieret som godt kunne syntes mindre synd på seg selv: 1
Ja nei det var knall altså
Hvor er verbet og hvor går grensen
Nei, tomgangsblogging
Litt tomgangsblogging. Det er vel det blogging ER.
Ja, nei, janei, nei, hva som skjedde i går, vet ikke helt. Jeg var frisksyk. I dag er jeg på jobb og er ikke på noe vis syk, men jeg har sånn sinnsyk hodepine. Den starter ofte i det jeg står opp, kanskje jeg er allergisk mot dagen?
Nå er det sytten minus og det føles sånn mentalt som det er mye mildere og jeg vurderte tilogmed å ta en litt tynnere vinterjakke, men 17 minus ER faktisk ganske kaldt det og, om man beveger seg i virkeligheten. Og når man har med seg arbeidsklær i sekken er de også 17 minus når man tar dem på seg. Skjønner ikke helt hvorfor jeg drasser dem fram og tilbake, jeg trenger dem jo bare på jobb?
På den lyse side ser det kanskje uttil at jeg har funnet et nedlastbart fakturaprogram som gjør det jeg trenger. Nå ble dere vel glade nå.
Så hva skjedde nå da
Må vel si det høyt
Balanseøvelser
Veldig, veldig små poenger fra min hverdag
To hendelser for notarius
Ja, nei, litt SUR kanskje?
I dag har jeg vært forholdsvis sur fordi enkelte mennesker (altså kukhelvettessnekkeren) ikke bare kan oppføre seg ordentlig og etter lovens bokstav, altså, ærlig talt, hva er galt med moral og etikk? Ikke være hestkuk? Gjøre jobben man har tatt penger for? Ikke la andre sitte igjen med resultatet av ens handlinger? og så var det vannlekkasje på det nye rommet jeg leier og så fikk jeg regning på fellesutgifter her jeg leier fra juni og frem til november, fakturadato i går, betalingsfrist i dag, og jeg har jo ikke stabilt internett her jeg sitter og iallefall hadde jeg det ikke før jul, og skal jeg først betale for internett så må det være bedre enn å bruke mobil, jeg må jo for eksempel gå hjem for å ha videokonferanser, og i tillegg skal jeg være med å betale for hun som rydder på kjøkkenet, og jeg er rett og slett ikke der at jeg vil bruke to og et halvt tusen i året på at noen skal rydde på kjøkkenet etter meg når jeg har både kjøkken og tallerkner selv, vasker opp for hånd, og ikke har noen avtale om fellesutgifter i kontrakten.
Klagde til søstra mi, hun mente at det måtte jo være en trøst at jeg hadde innsett at snekkeren kunne gå konk på et tidspunkt, men nei, det er ikke en tohundretusenkroners trøst. Jaja. Man utvikler ikke så mye empati når man SEILER gjennom livet. Har sendt mail til husvert og bedt om en klarering av fellesutgiftene, får se om jeg får svar. Har tørket opp vannet på gulvet på mitt lekkende atelier. Har invitert the Stig på middag på utested og tinget barnevakt hos min mor for å høyne livsgleden et par hakk. Og! Har bestilt flybiletter til Oslo for meg og mitt barn på bursdagen hans sånn at jeg slipper å stå for barnebursdag helt alene, ettersom the Stig er bortreist da og jeg ikke engang klarer å forestille meg at jeg skal klare det uten ham. Nesten ikke med engang.
Nå skal jeg dra hjem om ikke lenge og begynne å bruke narkotika eller lignende, for å døyve min endre smerte eller egentlig min indre enorme irritasjon. Noen tips? Må huske å handle til helgen før det da.
Jaja. Noen har det verre, som noen sa. Jeg synes det er vanskelig å finne glede i det, for å være ærlig, men ok. Noen har det verre!
Ladies and gentlemen, welcome to Kirkenes
Garderske moen
Nå sitter jeg på Gardermoen og håper på at et fly skal gå.
I går da jeg endelig var ferig med møtet mitt med et visningssted der jeg skal stille ut, var planen å, ja, shoppe litt. Unnskyld, men jeg bor i Kirkenes. Man får kjøpsspreng. Jeg ville ha nye jumpere og pokemonkort til barnet og generelt se på fine ting. Da jeg hadde kjøpt nye jumpere og var på vei for å kjøpe pokemonkort til barnet, fikk jeg en mail og en sms og en notifikasjon fra SAS om at jeg kanskje bare kunne være så snill å ombooke pga dritvær i Nordnorge. Det hadde jeg jo egentlig ikke lyst til, men jeg måtte jo iallefall sette meg inn i dette og sjekke om jeg fikk ombooket hotell osv, så da gikk det bittelille jeg hadde av piff etter arbeid, åpning, flying, nytt overnattinssted hver natt og utladende møte på visningssted, helt ut av meg, jeg ga opp shopping og dro hjem for å Ordne.
Oschlo
Og nå er jeg i Oslo, kom i går, dro ut til søstersen for å hilse på niese to og et halvt (OG søstersen, men hun forandrer seg liksom ikke like fort), satt oppe og pratet helt til klokken halv ni da vi gikk og la oss (en hadde kommet fra åpningsfest i Bergen og den andre var gravid) og i morrest sto vi opp sammen med niese to og et halvt, lekte litt løvebeibi, løvemamma og tanteløve, og så dro jeg inn til byen for å hjelpe en venninne å male leiligheten hennes, og jeg er jo best på pirkarbeid så jeg har ligget på gulvet bak en sofa, bak et kjøleskap, bak en avfukter, bak tusen flytteesker, og grunnet listverk uten maskeringstape, ved hjelp av Pollys gamle inngangskort på Musikkhøyskolen.
Arbeid er en utrolig fin samværsform.
Nå er jeg hos mamma, men mamma er i Kirkenes, så det er ganske stille her. I morgen skal jeg på et kunstmuseum og se på et rom og snakke med folk. Håper jeg finner frem og at jeg ikke kommer to timer for tidlig, for det har jeg jo en tendens til å gjøre når jeg ikke er hundre prosent sikker på veien.
Nå skal jeg straks sove. Jeg er veldig trøtt av å sove på forskjellig plass hver natt, hjernen venner seg ikke. I morgen skal jeg sove på hotell så i natt får den bare skjerpe seg.
Bææægen
Ut å fær
trær folk kunst
Det ene sitrontreet mitt har begynt å miste bladene. Dette skjer vanligvis i januar-februar. De skal jo stå kaldt om vinteren. Det står i vinduskarmen. Det som ikke fikk plass i vinduskarmen mister ikke blader. Så nå står de sammen på bordet som en vegg mot resten av rommet. Jeg håper på overlevelse.
Mhm
26te april
Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...