Jeg er ikke helt sikker på om sommerferieringen omfatter bloggingen. Skal man la være? (hypotetisk spørsmål stilt seg selv og ikke lesere) Men jeg liker jo å blogge, man skal jo gjøre saker man liker i ferien! Hm-hm-hm. Hva sier Luther om dette? For da har jeg tenkt å gjøre motsatt.
Iallefall tror jeg ikke at jeg kan fortsette å blogge om selve ferieringen. Men da har jeg jo ikke så mye å blogge om. Jeg kunne skrevet litt om overraskende mangel på sørvis når man skal kvitte seg med flerfoldige tusen (vel, mer enn ett) for å kjøpe produkt, hvor det hele ender med at man må ta med seg gamle tepper og tape tilbake til butikken for å pakke inn stolen som ingen er behjelpelige med å få verken hjemlevert eller flyttet på. Det hadde sikkert vært bloggmat. Men da blir det syteblogg. Og alt som er stasblogg er ferierelatert, så dette går jo ikke.
Neinei, jeg får reise hjem, da.
Museumssnytt- for virkelig spesielt interesserte
I dag har jeg fulgt etter feil kjærest igjen. Det er altså verre enn å følge etter feil mamma, som man gjorde da man var liten ogfikk være med i butikken.
Jaja. Vi ferierer videre! Museumsbesøk hører med, det er obligatorisk på listen. Vi vaklet mellom Vasa- og Etnografiska museet, (ikke bokstavelig) men tenkte at det sikkert var færrest mennesker på etnografiska, vel er vi på storbyferie, men vi er småbyfolk i hjertet.
Etnografiska museet i Stockholm er en av de verste museene jeg har vært på, men det gjør ingenting. For meg som er museumsfaglig er det ganske interessant. Altså, det var noen vanvittig kjedelige og uinspirerte og uinspirerende utstillinger, men det er jo interessant i seg selv!
Hvorfor blir det sånn?
Delvis tror jeg det er fordi utstillingsbiten er en veldig liten del av den museumsfaglige virksomheten. Den er på mange museer nærmest bare oppfattet som et litt irriterende biprodukt. Mye, det meste av arbeidet, får turistene aldri se.
Mye av det som skjer, det meste, handler ikke om formidlingen rundt om i salene, men arkivering og konservering og byråkrati.
Folk som har kommet i skade for å være interessert i faget helt på egen hånd og forsøker å få noe relevant ut av utstilingene- ja, de er egentlig ikke prioritert.
Jeg tror ikke nødvendigvis museer reflekterer over dette. Jeg tror at de tror at de anstrenger seg, eller at det er sånn man gjør det når man anstrenger seg, men ta Etnografiska: Tekst-objekt, tekst-objekt, tekst-objekt, all tekst litt for liten og plassert sånn at om man skal lese den må man bøye seg ned med rompa ut og sperre bevegelsesmønsteret til de andre besøkende. (Jeg er jo en sånn som leser masse tekst på museum, jeg elsker det. Men det skal være sånn at også de som ikke leser teksten, ALL teksten som henger der i skriftstørrelse seks og uten lys, de skal også få noe utav utstillingen, og da mener jeg faglig og ikke bare i et underholdningsperspekiv.)
Men fint lyssatt. Pent oppstablet. Glassmontre uten fingermerker. Kjedelig. Som en coffe-table-utgivelse.
Hver gang du snudde deg og så på en ny del av utstillingen, var det som å se inn i et bokoppslag. Og det er jo estetisk tiltalende, men hvorfor er man da på museum?
På Etnografiska kjente jeg at jeg rett og slett ikke var i målgruppen. Det var som om man ville si noe, men man orket ikke forklare det helt, så man pøste på med objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, og så gikk man utifra at publikum klarte å lese seg fram til budskapet i utstillingen utfra dette.
Man orket ikke helt å ta tak. Eller stilling. Man orket rett og slett ikke gjøre en ordentlig jobb.
Der man kunne eksemplifisert budskapet ("Sverige møter verden" som i seg selv er inspirerende) med foreksempel ett tema/område/aspekt, si, Polynesia, og så gjort en grundig og ordentlig og ikke minst interessant utstilling utfra det, som sa noe om jeg vet ikke, det fremmede og eksotifisering og kolonimakt og turisme og misjonering og øh...det man vil ha frem. Istedet har man objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, fra Indonesia og Australia og Polishavet og Dalarna og Grønland og Kina og Russland og Usa og Kanada og Polen og jeg aner faktisk ikke, for det ble for mye overflatebehandling.
Sånn var det med all tekst også. For likt, for mye på samme sted, for få valg tatt i forhold til utforming.
Det er mer jobb å ta noen valg. Men man mener kanskje ikke at det er en del av jobben.
Men det er jo oppløftende, det er absolutt bruk for meg!
Jaja. Vi ferierer videre! Museumsbesøk hører med, det er obligatorisk på listen. Vi vaklet mellom Vasa- og Etnografiska museet, (ikke bokstavelig) men tenkte at det sikkert var færrest mennesker på etnografiska, vel er vi på storbyferie, men vi er småbyfolk i hjertet.
Etnografiska museet i Stockholm er en av de verste museene jeg har vært på, men det gjør ingenting. For meg som er museumsfaglig er det ganske interessant. Altså, det var noen vanvittig kjedelige og uinspirerte og uinspirerende utstillinger, men det er jo interessant i seg selv!
Hvorfor blir det sånn?
Delvis tror jeg det er fordi utstillingsbiten er en veldig liten del av den museumsfaglige virksomheten. Den er på mange museer nærmest bare oppfattet som et litt irriterende biprodukt. Mye, det meste av arbeidet, får turistene aldri se.
Mye av det som skjer, det meste, handler ikke om formidlingen rundt om i salene, men arkivering og konservering og byråkrati.
Folk som har kommet i skade for å være interessert i faget helt på egen hånd og forsøker å få noe relevant ut av utstilingene- ja, de er egentlig ikke prioritert.
Jeg tror ikke nødvendigvis museer reflekterer over dette. Jeg tror at de tror at de anstrenger seg, eller at det er sånn man gjør det når man anstrenger seg, men ta Etnografiska: Tekst-objekt, tekst-objekt, tekst-objekt, all tekst litt for liten og plassert sånn at om man skal lese den må man bøye seg ned med rompa ut og sperre bevegelsesmønsteret til de andre besøkende. (Jeg er jo en sånn som leser masse tekst på museum, jeg elsker det. Men det skal være sånn at også de som ikke leser teksten, ALL teksten som henger der i skriftstørrelse seks og uten lys, de skal også få noe utav utstillingen, og da mener jeg faglig og ikke bare i et underholdningsperspekiv.)
Men fint lyssatt. Pent oppstablet. Glassmontre uten fingermerker. Kjedelig. Som en coffe-table-utgivelse.
Hver gang du snudde deg og så på en ny del av utstillingen, var det som å se inn i et bokoppslag. Og det er jo estetisk tiltalende, men hvorfor er man da på museum?
På Etnografiska kjente jeg at jeg rett og slett ikke var i målgruppen. Det var som om man ville si noe, men man orket ikke forklare det helt, så man pøste på med objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, og så gikk man utifra at publikum klarte å lese seg fram til budskapet i utstillingen utfra dette.
Man orket ikke helt å ta tak. Eller stilling. Man orket rett og slett ikke gjøre en ordentlig jobb.
Der man kunne eksemplifisert budskapet ("Sverige møter verden" som i seg selv er inspirerende) med foreksempel ett tema/område/aspekt, si, Polynesia, og så gjort en grundig og ordentlig og ikke minst interessant utstilling utfra det, som sa noe om jeg vet ikke, det fremmede og eksotifisering og kolonimakt og turisme og misjonering og øh...det man vil ha frem. Istedet har man objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, objekt med tilhørende tekst, fra Indonesia og Australia og Polishavet og Dalarna og Grønland og Kina og Russland og Usa og Kanada og Polen og jeg aner faktisk ikke, for det ble for mye overflatebehandling.
Sånn var det med all tekst også. For likt, for mye på samme sted, for få valg tatt i forhold til utforming.
Det er mer jobb å ta noen valg. Men man mener kanskje ikke at det er en del av jobben.
Men det er jo oppløftende, det er absolutt bruk for meg!
Ferie, punktivis liste.
65 fahrenheit. Fahrenhetgrader.
Jeg har lyst å ha ferie resten av livet, dette er jo fantastisk!
I dag har vi sluttet sirkelen, på et lite og marginalt vis: da jeg dro for å se på denne leiligheten gikk jeg forbi et minigolfsted, og tenkte ÅÅÅ minigolf! DER skal vi gå å spille! Om vi nå får leiligheten. Det gjør vi sikkert ikke.
Jeg har ikke mast så mye på at der skal spilles, for jeg tenkte at det syntes sikkert ikke the Stig var sånn kjempegøy, men det viste det seg at joda, det var han helt med på, ikke bare sånn dette-kan-jeg-gjøre-for-din-skyld, men i realiteten.
Så det har vi gjort i dag. Akkurat som da jeg var syv og spilte bangolf på Piteå Haffsbad.
Jeg er like dårlig i dag som den gang viste det seg.
Det første hullet måtte jeg bare gi opp. Det første! Heldigvis er progresjonen ikke progressiv, om du skjønner, så bane to fikk jeg i det minste til.
Men det er ganske interessant og ikke minst gøy når to personer totalt uten konkurranseinstinkt spiller mot hverandre. Eller gøy. Jo, gøy. Ikkeno stress og is ved bane åtte. Det var nesten så vi kjørte en omgang til men man skal ikke overdrive i ferien.
Vi har ikke fått gjort alt vi skulle gjøre i ferien, men det er egentlig bra, jeg mener, det er jo ferie og ikke attraksjonsoppsamlingsheat vi driver med. Jeg har kjøpt ds3d og spiller Zelda, wuhu.
Ellers synes jeg ferien skal bestå av disse punkter for å gjelds:
Det er en hel del sjøltenkte punkter som ikke kommer til å gå i boks, og det er internett sin feil. Internett ødelegger den produserende produktiviteten, hvilket jo er miljøvennlig, men litt teit hvis man har sett for seg alt man skal sy og veve. Jaja. Får ta det neste ferie.
Jeg har lyst å ha ferie resten av livet, dette er jo fantastisk!
I dag har vi sluttet sirkelen, på et lite og marginalt vis: da jeg dro for å se på denne leiligheten gikk jeg forbi et minigolfsted, og tenkte ÅÅÅ minigolf! DER skal vi gå å spille! Om vi nå får leiligheten. Det gjør vi sikkert ikke.
Jeg har ikke mast så mye på at der skal spilles, for jeg tenkte at det syntes sikkert ikke the Stig var sånn kjempegøy, men det viste det seg at joda, det var han helt med på, ikke bare sånn dette-kan-jeg-gjøre-for-din-skyld, men i realiteten.
Så det har vi gjort i dag. Akkurat som da jeg var syv og spilte bangolf på Piteå Haffsbad.
Jeg er like dårlig i dag som den gang viste det seg.
Det første hullet måtte jeg bare gi opp. Det første! Heldigvis er progresjonen ikke progressiv, om du skjønner, så bane to fikk jeg i det minste til.
Men det er ganske interessant og ikke minst gøy når to personer totalt uten konkurranseinstinkt spiller mot hverandre. Eller gøy. Jo, gøy. Ikkeno stress og is ved bane åtte. Det var nesten så vi kjørte en omgang til men man skal ikke overdrive i ferien.
Vi har ikke fått gjort alt vi skulle gjøre i ferien, men det er egentlig bra, jeg mener, det er jo ferie og ikke attraksjonsoppsamlingsheat vi driver med. Jeg har kjøpt ds3d og spiller Zelda, wuhu.
Ellers synes jeg ferien skal bestå av disse punkter for å gjelds:
- spise is
- ha fri mer enn ti dager i strekk. Egentlig sytten.
- spise ute
- kjøpe noe som er altfor dyrt
- gå uten longs
- gå uten votter og lue og helst uten jakke
- sove lenge
- sitte ute og drikke øl
- være våken midt på natten (frivillig)
- få skille
- plukke bær
- fiske i vann eller elv men ikke nødvendigvis på hav
- være på hytta
- få ny pannelugg
- lukte på lynglukt
- snakke med folk man ikke har snakka med på lenge
- dra på etnisk festival (landskappleik eller samefest)
Det er en hel del sjøltenkte punkter som ikke kommer til å gå i boks, og det er internett sin feil. Internett ødelegger den produserende produktiviteten, hvilket jo er miljøvennlig, men litt teit hvis man har sett for seg alt man skal sy og veve. Jaja. Får ta det neste ferie.
ups.
Jeg er rett og slett litt sliten av å ha ferie. I dag var det endatil bare 69 fahrenheit ute men likevel var jeg fri for futt. Men hva gjør det! Jeg har jo ferie!
Morgenen starta med et bjørnebærsuhell. Det er helt utrolig hvor mye man kan søle med en pakke tidligere frosne bjørnebær om man bare vifter litt ukonsentrert med den. Det så ut som et uhell med stikksagen altså. Jeg er glad min venninne Polly ikke var til stede på kjøkkenet, hun hadde besvimt.
Jeg tørket av så godt jeg kunne, uten briller for dem finner jeg jo aldri sånn der på starten av dagen, så tørket the Stig opp, og enda oppdaget jeg litt blodbadsrester ved siste sjekk.
Det jeg ikke sjekket før jeg la avgårde for å bli utslitt av storstaden, var hvordan jeg så ut sjøl.
Det burde jeg nok ha gjort. Innså jeg plutselig, men ganske seint.
Jaja.
Nå er det opptil flere kræsjende planer som skal avsegstyres, det går nok ikke.
Morgenen starta med et bjørnebærsuhell. Det er helt utrolig hvor mye man kan søle med en pakke tidligere frosne bjørnebær om man bare vifter litt ukonsentrert med den. Det så ut som et uhell med stikksagen altså. Jeg er glad min venninne Polly ikke var til stede på kjøkkenet, hun hadde besvimt.
Jeg tørket av så godt jeg kunne, uten briller for dem finner jeg jo aldri sånn der på starten av dagen, så tørket the Stig opp, og enda oppdaget jeg litt blodbadsrester ved siste sjekk.
Det jeg ikke sjekket før jeg la avgårde for å bli utslitt av storstaden, var hvordan jeg så ut sjøl.
Det burde jeg nok ha gjort. Innså jeg plutselig, men ganske seint.
Jaja.
Nå er det opptil flere kræsjende planer som skal avsegstyres, det går nok ikke.
fahrenhet til kelvin og hopp
Vi har hatt besøk og det var storstas, vi fikk grunn til å prøve ut en kro som vi har tenkt på å prøve ut mange ganger, og diskutert både det generelle rurale og samepolitikk og huspriser her og der og gamle uttrykk. Og! Sett en mann i båt midt i sentrum som rodde rundt med kjempenett og fisket, altså, på kran! En kjempestor slapp trampoline på stang som han senket ned under vann og heiste opp og håvet ut en fisk av! Er det lov! Hæ!
("Himmel og hav"- det er visst avleggs.)
Det har jo vært så himla varmt! Jeg får så slitsomme drømmer når jeg våkner og våkner av varmen, i natt var det noe langt og uavklart om røyskattfeller med inngang av fjær satt feil vei, uærgh. Det skal visstnok bli kaldere, da. Vi har jo fått oss sånn elektronisk temperaturmåler og alt. Det vil si vi har jo hatt den en stund, men den har ligget i garasjen i Kirkenes og målt temperaturen der, stille og rolig og nøyaktig, men ikke så veldig matnyttig tross alt. Nå er den framfunnet og satt til arbeid i vinduskarmen.
Vi har hatt glede av den noen dager.
Så måtte noen (ok, the Stig) bort og pille. Nå er den innstilt på fahrenheit og ikke satan om det er mulig å stille den tilbake. Uansett hvordan man trykker. Eller hvor hardt.
Så nå må vi ha en konverteringstabell ved siden av og konferere med den for å finne ut hvor kaldt eller varmt det er der ute.
I det store og hele er det lettere å gå ut på verandaen og kjenne etter, sånn som før.
("Himmel og hav"- det er visst avleggs.)
Det har jo vært så himla varmt! Jeg får så slitsomme drømmer når jeg våkner og våkner av varmen, i natt var det noe langt og uavklart om røyskattfeller med inngang av fjær satt feil vei, uærgh. Det skal visstnok bli kaldere, da. Vi har jo fått oss sånn elektronisk temperaturmåler og alt. Det vil si vi har jo hatt den en stund, men den har ligget i garasjen i Kirkenes og målt temperaturen der, stille og rolig og nøyaktig, men ikke så veldig matnyttig tross alt. Nå er den framfunnet og satt til arbeid i vinduskarmen.
Vi har hatt glede av den noen dager.
Så måtte noen (ok, the Stig) bort og pille. Nå er den innstilt på fahrenheit og ikke satan om det er mulig å stille den tilbake. Uansett hvordan man trykker. Eller hvor hardt.
Så nå må vi ha en konverteringstabell ved siden av og konferere med den for å finne ut hvor kaldt eller varmt det er der ute.
I det store og hele er det lettere å gå ut på verandaen og kjenne etter, sånn som før.
zzzzzol
Mannen plystrer og lager sildemiddag. Jeg rydder. Har jeg sagt, jeg blogger jo egentlig. I dag var vi rett og slett litt lei av finværet og bestemte oss for å ta en kunstrunde istedet, som ble avlyst fordi alle galleriene hadde sommerstengt, én enkelt entusiat hadde imidlertid åpent, juhu, så vi gikk dit, ettersom vi er så glade i å gå. Etterpå kjøpte vi oss mengder med nye sko.
Nå skal jeg straks rydde i virkeligheten for vi får besøk i morgen og da kan det godt se litt standsmessig ut.
Nå skal jeg straks rydde i virkeligheten for vi får besøk i morgen og da kan det godt se litt standsmessig ut.
Ferie, altså, dette må gjentas!
Dette er faktisk første sommerferie på ti år. Bortreist sådan. Herrevoian så gøy! Man bare går og suller og tusler og hver eneste dag har vi spist ute på steder der vi i løpet av året har tenkt at der må vi spise en gang, og i dag har jeg badet! I vannet! Mens jeg solte meg! Sånn kan man altså holde på!
Ja, bortreist, det er jo feil, nå kom jeg på at jeg bor jo faktisk i Stockholm. Tenk at jeg bor i Stockholm! For et år siden bekymret jeg meg over pakking og skoling og nå bare bor jeg i vei!
Gud så mange utropstegn det var i dette innlegget. Jeg har nok fått en overdose d-vitamin.
Ja, bortreist, det er jo feil, nå kom jeg på at jeg bor jo faktisk i Stockholm. Tenk at jeg bor i Stockholm! For et år siden bekymret jeg meg over pakking og skoling og nå bare bor jeg i vei!
Gud så mange utropstegn det var i dette innlegget. Jeg har nok fått en overdose d-vitamin.
oss nordinger
Ferie. Underlig konsept, men jeg tar det på strak arm. Det gjelder å ikke jobbe, men gå sakte, spise is, lese aviser, sole seg (KJEDEEELIIIIIIIIIIIIGGGG!), spise lunsj ute og ta en litt tidlig øl, ikke spare penger for pappa sier man reiser ikke på ferie for å spare penger og det gjelds nok også når man ikke reiser noen steder for å dra på ferie men har sthlmsferie, og å overvinne sin indre nording.
Altså den ikke akkurat lavmælte stemmen som brøler Det er SOOOL! Kom deg UUUUUUT! sånn at alt man gjør av planlegging bærer preg av panikk og lappen som klør i nakken blir sprettet av med skjelvne fingre som tar med seg to masker i singletten óg, UUUUT, UUUUT!, og man har ikke tid å vente på heisen for om kun to sekunder blir det sikkert overskyet og tre grader igjen.
Når man kommer inn fra solingen sliter man seg rett ut igjen, for det er jo sol enda, ikke kan man sitte inne ikke, men the Stig sier at man må overvinne sin indre nording for ellers så holder man ikke ut mer enn to dager ferie.
Så nå sitter jeg inne og blogger enda det er sol ute og mitt hjerte blør. Og øver meg.
Altså den ikke akkurat lavmælte stemmen som brøler Det er SOOOL! Kom deg UUUUUUT! sånn at alt man gjør av planlegging bærer preg av panikk og lappen som klør i nakken blir sprettet av med skjelvne fingre som tar med seg to masker i singletten óg, UUUUT, UUUUT!, og man har ikke tid å vente på heisen for om kun to sekunder blir det sikkert overskyet og tre grader igjen.
Når man kommer inn fra solingen sliter man seg rett ut igjen, for det er jo sol enda, ikke kan man sitte inne ikke, men the Stig sier at man må overvinne sin indre nording for ellers så holder man ikke ut mer enn to dager ferie.
Så nå sitter jeg inne og blogger enda det er sol ute og mitt hjerte blør. Og øver meg.
Blogg: her, værsågod
I natt drømte jeg at foreldrene mine skulle skille seg, eller muligens ikke, og derfor var de i rettsak. Rettsal. Og forhandlet. De var liksom litt venner også, og skulle ikke skille seg, men så viste det seg at det var visst bare et slags spill, så de skulle skille seg likevel. Herregud. Og jeg var jo barnet i saken, så jeg hadde rett til å bli hørt, selv om dette barnet hadde rukket å bli trettitre.
Jeg var bare irritert på hele greia, så jeg sa til dommeren at jeg syntes dette bare var vas, de hadde åpenbart ikke tenkt å bli sammens igjen, og dessuten så hadde de det jo så fint som de hadde det begge to og var jo blitt skilt for over femten år siden, så dette gadd iallefall ikke jeg å være med på, så jeg gikk.
Og så gikk jeg.
Til et sted der det var vinter, for det var det utenfor rettsalen. (Det var derfor alle samene hadde hatt votter på seg inne). Der skulle det bli krig, finlenderne hadde tenkt å angripe over elven. Jeg hadde ansvaret for to forlegninger. De var tomme, men det var meningen at det skulle virke som om de var bemannet sånn at finenderne skulle angripe dem først etter tur, før den bemannede forlegningen, sånn at russerne som var på vår side skulle rekke å komme fram. Fra gjennom skogen.
Jeg grov noen skyttergraver foran den ene. Det var ganske lett, det var bare å skyfle litt med foten, soldatene var tross alt i legomann-størrelse, og så dro jeg til neste for å gi fyrstikker til han soldaten som skulle stå vakt der og fyre med alle kanonene.
Mens jeg var der, ringte telefonen.
Det forekom meg at jeg ikke kunne svare med "ja, hei, det e ho Silje?" for jeg hadde jo blitt forfremmet, men var det til korporal eller oberst?
Det måtte jo være oberst, så jeg svarte, "ja, oberst Figenschou?"
"Ja, hallo" sa mannen andre enden, " det er fra Ving reisebyrå, jeg ringer for **** og *** Ulvang (foreldrene til Vegard Ulvang), som har en forespørsel. Du skjønner, de var jo på en rundreise i Finnmark for femti år siden, og syntes det var så fantastisk, og så på militærforlegninger rundt om, de har så mange gode minner, og nå lurte de på-" "Du, det skal stå et slag her, om en halvtime, dette har jeg virkelig ikke tid til, farvel."
Så sto jeg på skosålene ned hålka ned til hovedforelgningen, der vi slo ihjel tia med å diskutere de helt sjuke husprisene i Kirkenes.
Jeg har sommerferie. Det er meningen at det ikke skal skje noe interessant.
Jeg var bare irritert på hele greia, så jeg sa til dommeren at jeg syntes dette bare var vas, de hadde åpenbart ikke tenkt å bli sammens igjen, og dessuten så hadde de det jo så fint som de hadde det begge to og var jo blitt skilt for over femten år siden, så dette gadd iallefall ikke jeg å være med på, så jeg gikk.
Og så gikk jeg.
Til et sted der det var vinter, for det var det utenfor rettsalen. (Det var derfor alle samene hadde hatt votter på seg inne). Der skulle det bli krig, finlenderne hadde tenkt å angripe over elven. Jeg hadde ansvaret for to forlegninger. De var tomme, men det var meningen at det skulle virke som om de var bemannet sånn at finenderne skulle angripe dem først etter tur, før den bemannede forlegningen, sånn at russerne som var på vår side skulle rekke å komme fram. Fra gjennom skogen.
Jeg grov noen skyttergraver foran den ene. Det var ganske lett, det var bare å skyfle litt med foten, soldatene var tross alt i legomann-størrelse, og så dro jeg til neste for å gi fyrstikker til han soldaten som skulle stå vakt der og fyre med alle kanonene.
Mens jeg var der, ringte telefonen.
Det forekom meg at jeg ikke kunne svare med "ja, hei, det e ho Silje?" for jeg hadde jo blitt forfremmet, men var det til korporal eller oberst?
Det måtte jo være oberst, så jeg svarte, "ja, oberst Figenschou?"
"Ja, hallo" sa mannen andre enden, " det er fra Ving reisebyrå, jeg ringer for **** og *** Ulvang (foreldrene til Vegard Ulvang), som har en forespørsel. Du skjønner, de var jo på en rundreise i Finnmark for femti år siden, og syntes det var så fantastisk, og så på militærforlegninger rundt om, de har så mange gode minner, og nå lurte de på-" "Du, det skal stå et slag her, om en halvtime, dette har jeg virkelig ikke tid til, farvel."
Så sto jeg på skosålene ned hålka ned til hovedforelgningen, der vi slo ihjel tia med å diskutere de helt sjuke husprisene i Kirkenes.
Jeg har sommerferie. Det er meningen at det ikke skal skje noe interessant.
Aha! a HA!
Når du synger sulli lulli hanning kanning
(til alle mine ikkefolkemusikkenner: sulli lilli hanning kanning kom nu hjæm fra hauan, møtte æ en liten dræng som gjekk å gjette sauan, e han kvit, send han hit, e han grå at han gå, en han svart men kvit på bogen, la han gange att i skogen)
til en treåring og hun etter hver eneste gjennomsynging spør hva "kogen" er- så er ikke svaret, Men Ida, det e jo dær alle trærne e!
Innså jeg nå. Etter å ha sunget den førtihundre ganger og svart det samme alle gangene.
Svaret er selvfølgelig Men Ida, det e jo skuldra på sauen!
Herregud. Jaja. Nå er jeg reist så hun får bare vokse opp i trua om at sauen har en plass der alle trærne er, som kan være både svart og kvit. Som hun sannsynligvis allerede aner er galt, siden hun spør hver eneste gang.
Vi har forresten også lagt til et vers på Æ tjænte så længe hos en dalebondemann, -eller ikke vi, Ida har beordret det inn, og det er sånn:
Æ tjænte så længe hos en dalebondemann, æ tjænte mæ en traktor. Jenta fra Nøllevik ho tala til mæ, ka traktorn skulle hete. Traktorn hete GRÅTASS.
Dumme meg trodde selvsagt det var katta som skulle hete GÅKASS men det ble bare hyling hver gang jeg sang det på den måten. Til slutt fik vi det imidlertid på plass, til begges lettelse.
Det skal inn etter at man har tjent seg ku, men før hund. Så hvis alle bare kan oppdatere seg på det er det fint.
(til alle mine ikkefolkemusikkenner: sulli lilli hanning kanning kom nu hjæm fra hauan, møtte æ en liten dræng som gjekk å gjette sauan, e han kvit, send han hit, e han grå at han gå, en han svart men kvit på bogen, la han gange att i skogen)
til en treåring og hun etter hver eneste gjennomsynging spør hva "kogen" er- så er ikke svaret, Men Ida, det e jo dær alle trærne e!
Innså jeg nå. Etter å ha sunget den førtihundre ganger og svart det samme alle gangene.
Svaret er selvfølgelig Men Ida, det e jo skuldra på sauen!
Herregud. Jaja. Nå er jeg reist så hun får bare vokse opp i trua om at sauen har en plass der alle trærne er, som kan være både svart og kvit. Som hun sannsynligvis allerede aner er galt, siden hun spør hver eneste gang.
Vi har forresten også lagt til et vers på Æ tjænte så længe hos en dalebondemann, -eller ikke vi, Ida har beordret det inn, og det er sånn:
Æ tjænte så længe hos en dalebondemann, æ tjænte mæ en traktor. Jenta fra Nøllevik ho tala til mæ, ka traktorn skulle hete. Traktorn hete GRÅTASS.
Dumme meg trodde selvsagt det var katta som skulle hete GÅKASS men det ble bare hyling hver gang jeg sang det på den måten. Til slutt fik vi det imidlertid på plass, til begges lettelse.
Det skal inn etter at man har tjent seg ku, men før hund. Så hvis alle bare kan oppdatere seg på det er det fint.
Ferri!
Jeg er på trøndelagsferie!
Det er skikkelig familieferie, og det går, siden det ikke er min familie som er involvert men min lånefamilie. Eller det hadde jo gått med min familie og, men de er jo tross alt skilt og med nye partnere så det kunne blitt litt spesielt.
Her er det mås, tjeld, trøndere, vekseltrøndere, kaker, brødbil, bondeland, rullestol, øl, regn, regn, sol, mye sjekking av yr.no, en syvårig turbo, en treårig bestemt sjarmbombe, og nesten huskjøp-
huff ja. Plutselig var det et perfekt slitt hus på Prestøya som var fire leiligheter og da kan man jo bo i en og ha verksted i to og det var slitt og umoderne og taklekkende og taksten var åttehundretusen og da bør man jo by selv om man sitter i en bil på motorveien i et annet fylke og ens far har vært på visning og er over seg og ja faen æh og nei det blir for travelt og improvisert, fanes!
Til slutt gikk det fuktskadede dobbeltbevinduede totalrenoveringsobjektet til 2.250.000.
Prisen var hinsides all logikk før vi fikk tenkt på å by.
Avogtil hater jeg Kirkenes. Siden jeg sannsynligvis bare må bli boende i Sthlm med de andre fattiglusene.
Hlvtte.
Det er skikkelig familieferie, og det går, siden det ikke er min familie som er involvert men min lånefamilie. Eller det hadde jo gått med min familie og, men de er jo tross alt skilt og med nye partnere så det kunne blitt litt spesielt.
Her er det mås, tjeld, trøndere, vekseltrøndere, kaker, brødbil, bondeland, rullestol, øl, regn, regn, sol, mye sjekking av yr.no, en syvårig turbo, en treårig bestemt sjarmbombe, og nesten huskjøp-
huff ja. Plutselig var det et perfekt slitt hus på Prestøya som var fire leiligheter og da kan man jo bo i en og ha verksted i to og det var slitt og umoderne og taklekkende og taksten var åttehundretusen og da bør man jo by selv om man sitter i en bil på motorveien i et annet fylke og ens far har vært på visning og er over seg og ja faen æh og nei det blir for travelt og improvisert, fanes!
Til slutt gikk det fuktskadede dobbeltbevinduede totalrenoveringsobjektet til 2.250.000.
Prisen var hinsides all logikk før vi fikk tenkt på å by.
Avogtil hater jeg Kirkenes. Siden jeg sannsynligvis bare må bli boende i Sthlm med de andre fattiglusene.
Hlvtte.
Abonner på:
Innlegg (Atom)