Da jeg var liten jobbet mamma hjemme. Med regnskap. Noe av det morsomste jeg visste var å hjelpe henne. Da satt jeg på fanget hennes og trykket på entertasten når hun sa at jeg skulle. Og så ble jeg kjempesur hvis hun gjorde det selv. (Tenk deg så ofte du trykker på entertasten når du driver og regner. Snill mamma)
I dag jobber jeg på jobben til mamma på ordentlig, nesten. Alle er i møte så jeg sitter og tar telefonen. Jeg kan jo ingenting så jeg sier bare at alle er i møte. Ikke så spennende, men jeg får trykke på entertasten så mye jeg vil.
Mamma hadde glemt å si til meg hvor doen var, og ojojoj for et stort bygg dette er. De har kontor i der gamle labar/labor/atoriet til Sydvaranger, så det står sånn "lab","veiing","prøver","garderobe damer"(ingen do der, men det hang en lomp der faktisk)"fare etsende syrer" og sånn på dørene. Og så er det litt skummelt å gå på do når den eneste oppgaven du har er å ta telefonen- vanskelig å kombinere. Den går an å ta med seg, men...det er liksom litt ubehagelig. Selvsagt ringte den da jeg endelig fant en do, men det var ikke dekning der. Heldigvis på en måte.
Jeg skal bare sitte her til tolv. Noe sier meg at jeg kommer til å blogge litt mer kanskje.
Selvfølgelig er det strålende solskinn ute.
Nå var det en mann innom og spurte etter en som jobber her. Men han er i møte til tolv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar