mhm!

Jeg er ikke så ivrig på oppdateringen nå som før, merker jeg.
Nuvel.
Rudle har dratt, jeg har en sang om lodin lepp og bros hass odin klepp på hjernen, i teletakt, som jeg jo aldri har hatt helt taket på og heller ikke nå helt har taket på.

I går bar jeg tilbake sengen frk Rudla har sovet på, til ham som eier den. Jeg var litt overmotig og bar både seng og madrass i samme slengen. Herre jedorias det var uhemslet.
Og så treffer jeg på to stykker på vei opp mot sengeeierens hus, som er litt opp i gata, og de begynner å spørre om veien til fotballbanen, som står og lyser rett der borte, rett bak dem, nå som de har snudd seg for å oppholde meg som bærer en madrass med halve kroppen og en seng med andre halve kroppen, og hvorfor stoppe en helt tydelig flyttsame i flytteprosess med bærerynkede øyenbryn, bulldoserfart og latmannsbør på vippepunktet?

Og hva hadde de forventet jeg skulle peke med da?
De skjønte iallefall ikke hva hodehakkingen min betydde, selv om den var kombinert med ordene Der Borte.
Kanskje de trodde jeg ville imponere dem med dueimitasjonene mine.
Men det var ikke det jeg ville. Jeg ville komme meg i flyt igjen før det gikk galt.
Heldigvis fant de på en måte fotballbanen av seg selv, de var vel egentlig bare å utelukke muligheten for at den store lysende sletta hundre meter borte var en baseballbane.

Det beste med å være erhvervsfri er at man kan holde seg mye inne.