Parklivlig

Jeg og mitt livs lys og hjertes ledestjerne tok en kaffe i teaterparken i dag. Jeg hadde noen ærender i byen og han lot seg overtale til kaffesitting i sola.
Den eneste ledige belyste benken var ganske nært noe som kanskje var et utdrikkingslag, iallefall var det et gjeng ungdommer som hoiet og fimet hverandre, han ene drakk noe fra en frisbee og holdt på å kaste opp, kameratene jublet, ølboksene ble skålt i, de kastet litt flyndre, filmet mer, sto på henderne, brølte og slo seg på brystet, hoiet igjen, og så satte de seg ned og spiste matpakkene sine. Kneip og salami og matpapir.
Jeg liker ungdommen best når de overrasker meg.

Ingen kommentarer:

Blogger videre! Uten overskrift!

Om kvelden når jeg legger meg, begynner jeg å lage en liste over det jeg skal gjøre på jobb neste dag. Det høres kanskje lurt ut, men er str...