Det er mai. Det er muligens februar, på overtid men enda, men inne i hodet til en nording er det sent i mai. Når det er denne typen vær og føre mener jeg.
Jeg tenkte litt på en ting man går glipp av ved å bo sørpå:
Følelsen når man ikke går med strømpebukser mer.
Den fantastisk frie følelsen man får rundt leggene den første dagen uten stilongs. Ubeskrivelig.
Den går man jo glipp av da. Sa jeg høyt, i klassen, i går. Hvorpå det viste seg at engelskmannen går med stilongs (stillongs?) enda. Eller, enda, overhodet. Det blir jo ikke akkurat kaldt her.
Da lo vi lenge. Hahhaa, engelskmenn altså. I England går de med shorts hele vinteren igjennom men her går de med strømpebukser.
Ellers er klassen jo stort sett ekstremsøringer (Thailand og sånn) og værsjuke så det står etter, så det er ikke lov å si at det minner om vår i tilfelle den ombestemmer seg om den hører oss.
Søstersen pleide å legge seg med sokker på, for da følte man seg så fantastisk fri i tærne hvis man klarte å ta av seg sokkene akkurat før man sovnet. Jeg har vurdert det som longsfrisubstitutt, men tror kanskje ikke det blir helt det samme.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar