Dobbelkobbel

Jeg prøver å la være å si ja til mer enn en ting om gangen, for jeg vet at jeg ikke har så bra simultankapasitet. Det betyr ikke at ikke simultankapasiteten prøver å finte meg ut ved enhver tenkelig anledning, nå som jeg har sagt ja til to ting samtidig. Jeg skriver en mail, telefonen ringer, jeg svarer, jeg begynner på en ny mail som handler om telefonsamtalen, men avbryter dette for å begynne på en tredje mail som jeg akkurat kom på at jeg ikke må glemme. Jeg går tilbake til den første mailen og svarer på ca halvparten av den etterspurte informasjonen.
Det koker litt. Jeg fremstår ikke som det revisoremnet jeg egentlig er i min kontakt med omverdnen. Jeg framstår som en virrete kunstner. Det plager meg litt.

I natt drømte jeg, for tusende gang, at jeg skulle reise til New York. Jeg hadde imidlertid glemt adapteret til laderne mine denne gangen. Da jeg våknet vurderte jeg å begynne å pakke til turen til Toronto, sånn at jeg ikke skulle glemme adapteret.
Det er jo helt teit, jeg resier i september.

Jeg har to dager på å få alt jeg jobber med ferdig. Jeg nevner det, for det betyr at det er onsdag. Jeg vet at det er onsdag. Likevel tror jeg at når jeg går hjem, kommer det til å være torsdag. Og at vi skal gjøre torsdagsting.

Det er altså en grunn til at jeg prøver å la være å si ja til to ting samtidig.

Ingen kommentarer:

Påsken kom, sannelig

Det er påske. Jeg vet at vi har påskepynt en plass, jeg tror også jeg vet hvor. Den har ikke kommet opp på grunn av vannkopper, ikke at det ...