Jeg har en venn jeg bare hører fra når han trenger penger. Og da vet jeg aldri helt hvordan jeg skal reagere.
Vi jobber innenfor samme nisjefelt, og samme nisje innenfor nisjefeltet, og samme nisje innenfor der igjen. Før snakket vi masse sammen, om nisje-nisjen, og det er mulig det ble litt ensidig fra min side at jeg viste ting jeg hadde gjort mens han ikke viste ting han hadde gjort, men samtidig vil jeg ikke helt ta det på min kappe at han ikke gjorde det samme. Min nisjevenn har flere ganger sagt han skal forlate nisjen, men ikke gjort det, og er ærlig talt ganske høylydt misfornøyd med sin posisjon i nisjen, samtidig som vedkommende både får stipender og utstillingsplasser andre ikke får så det virker ikke helt velplassert, men det kommer vel fra en plass. Og så er det vel en del av dette, at min venn ikke er særlig godt likt verken av folk i nisjen, nisjenisjen, nisjenisje-nisjen, eller nisjenisjenisje-nisjen (som jeg ikke er en del av) og jeg skal ikke si at jeg overhodet ikke skjønner hvorfor, men jeg liker ham. Ikke som den eneste i verden altså, men kanskje i en krympende gruppe. Det er en vanskelig person. Ifølge opinionen. Som tildels har rett.
Og tildels har nok med seg selv.
I morrest fikk jeg en melding igjen, han vil låne penger, og hvordan går det med meg, og hva skjer i livet, fortell! og jeg kjenner at blæh. Jeg kan ikke huske sist han spurte uten at det var koblet til et lån. (Jeg får alltid pengene tilbake). Og jeg blir litt less. Jeg har ikke lyst å svare på hvordan det går, jeg vil egentlig bare overføre pengene og være ferdig med det.
Men da er jeg jo SUR.
Samtidig synes jeg kanskje ikke at jeg skylder vedkommende noe mer enn det.
Samtidig, litt almenn vennlighet kan man vel by på.
Samtidig, det er kanskje ikke så mye vennskap igjen, annet en det nettbanken står for.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar