Jeg fikk tak i inntakskontoret på knehab, de var ferdige med ferien. Det viser seg at om du ikke har digipost, får du brevet automatisk tilsendt pr post. Og jeg vet jeg har høye krav til mine medmennesker og samfunnet de har bygget, men om du sender ut en sms som er sånn: Hei, du har fått plass hos oss, ring oss på xxxxxxxxx om du ikke har digipost for å få tilsendt brev, og det er det eneste som står i meldingen, så føler jeg at her er det mye som kan jobbes med om du verken kan ringes fordi det ikke er noen på kontoret, og det heller ikke er noe å ringe om. Det er så mye potensiale i forbedringen her at det ikke kan være nødvendig at en utenifra påpeker det.
I dag var det liv i leiren nede på kjøkkenet/kantina på jobb, en konferanse av noe slag, og jeg ville bare ha kaffe, for det er litt kaldt på kontoret, og ja, kaffe uansett, og det var fremmede folk i dress og tomt for kaffe som jeg fikset og en ordfører som øvde på tre taler samtidig og litt sånn liv, liksom. Det gir en slags piff! men bare om man straks kan forlate dette livate miljøet for å gå og sitte alene med kaffen på sitt aleneateliér. (Eller er det første e som skal være é?) Mitt sosiale batteri er konstant innstilt på Overbelastet, kontakt leverandør. Jeg er mottagelig for illusjonen om at livet kan være annerledes, men det holder.
Jeg driver jo og skriver en bok igjen. Basert på Tanner:
Antropogeografiska studier inom Petsamo-området. Jeg tror det var så forlokkende å skulle skrive denne boken fordi det var så morsomt å skrive den forrige. Det er ikke så fryktelig morsomt å skrive denne. Den forrige ble underfundig og poetisk, denne har mye mer direkthet i seg, man kan ikke gjemme den opprinnelige historien fordi det står skoltlapp i hver setning. Jeg har noen fine sammensetninger, men det er ikke nok, og hvorfor skrive en bok til? Jeg har jo gjort dét. Nå er jeg jo en person som nesten alltid jobber i serier, men her blir poenget med det litt borte. Det er ikke noe poeng å skrive denne boken. Jeg har jo allerede skrevet den. Men det er nå likevel noe både med teksten og det påbegynte arbeidet, og kanskje er det ikke bok jeg skal skrive, det finnes jo andre trykte former. Jeg har tenkt litt på veggavis, skillingstrykk, kisteblader, lubok og folkebøker. Trykk som var billige og laget for å opplyse. Noe som forteller folket om noe. Plakater og oppslag.
Og da er det kanskje litt morsommere igjen. Kanskje. For teksten fra Tanner er ikke sammenhengende på samme måte som den forrige, samtidig inneholder den mye mer informasjon. Kanskje, om jeg produserer fem eller syv plakater jeg henger rundt omkring i byen, kanskje er det da åpenbart at her er det informasjon, men man har heller ikke fått all informasjon? Noe mangler. For det gjør det jo. Og det kan det kanskje ikke gjøre i en bok. Men om det er plakater eller kistebilder i en serie, og serien er vanskelig å finne i fullstendig form? Kanskje. Og så er det en form jeg ikke har jobbet med før.
Kanskje. Kanskje, kanskje.
Jeg håper litt at jeg ikke får de pengene jeg har søkt om til boktrykk. Men man må jo ikke bruke alt heller.
Nuvel. Akkurat det er utenfor min ansvarssfære. Nå skal jeg lage kisteblader.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar