Jeg trenger ikke egentlig hjelp altså. Dette er ikke et rop om hjelp. Jeg bare syntes det var et litt artig bilde på SAS-folderen da jeg dro hjem. Hadde litt lyst å ha det som profilbilde på FB men da må jeg nok svare på tusen, eller hvertfall minst tre kommentarer om det er et rop om hjelp.
Jeg er på kontoret, det var tungt i morrest, men en trombone måtte kjøres med bil og da fikk menneskene også være med og det ble jo en mer behagelig start på dagen. Jeg har en PDF som må gjøres ferdig, container layers som må funke, fargeprofil som må stemme, men nå er den sendt, så i morgen er det mindre stress at jeg skal starte dagen på politikammerset for å få nytt pass og identitetskort. Så skal jeg hjem og henge opp julestjernene. For jeg vet at Jendor blir så glad når han kommer hjem og de plutselig er oppe, og jeg vet også, selv om den varianten ikke er testet, at det er mindre kos å være med meg når jeg balanserer på gardintrapper og krakker og ikke finner kontakter og må tilpasse skjøteledninger og lyspærer og i det hele tatt. Null kos.
Det er fjorten grader inne på verkstedet, det er for kaldt, men nå er det egentlig der jeg skal jobbe, vi får se til uka om jeg får opp temperaturen, jeg kan ikke flikke så mye mer på disse plakatene, jeg må vente på tilbakemeldinger uansett, jeg må inn på verkstedet. På mandag. Ikke fredag. da er det politi, julestjerner, møte på skjerm med designstudenter. Det kommer kanskje ikke til å føles som verdens mest fortjente fredag.
Fjorten grader, og i kantina lekker det fra taket, ikke vann, det er et avløpsrør, så litt ekstremt i matsammenheng, det blir ikke forferdelig å være hjemme, men nå må jeg jobbe fram til jul og ikke stulle så mye. Skjerpings, Figenschou.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar