Hår

Jeg er ikke spesielt forfengelig. Ikke sånn å forstå at jeg ikke er forfengelig, men om jeg føler meg litt stygg, ødelegger det ikke dagen. Jeg ser ikke alltid ut som jeg skulle ønske, men jeg skjemmes aldri. Det finnes liksom verre ting i livet.

Ansiktet får man jo ikke gjort de helt store endringene med, men håret derimot, der er man til en viss grad selv ansvarlig for resultatet. 

Jeg tidvis hater håret mitt. Jeg har krøller, og det har en tendens til å dra seg i korketrekkere. Jeg skjønner at dette høres fantastisk ut i teorien, men hvem vil se ut som en porselensdukke? Egentlig? Det ser bare teit ut. Det krøller seg heller ikke likt, så høyre side er alltid lengre en venstre og håret bak kan være nærmest slett. Det ser ut som om jeg har glemt at jeg har et bakhode, og forsøkt meg på en assymetrisk hjemmeklipp, men det er bare det at det gjør som det vil. Og så er jeg jo en gråhåret person, og det plager meg ikke alltid, men i det siste har jeg begynt å føle meg så jævla gammel, med grå porselensdukkehjelm. 

Jeg måtte bare gi opp å farge det på et tidspunkt fordi jeg ikke klarte å holde tritt med den grå stripen i skillet som dukket opp omtrent uka etter farging. Det vokser fort, men det vokser i sirkler, så det ser aldri lengre ut. 

Om man googler diverse varianter av curly hair best haircut så får man egentlig opp forskjellige bilder av folk som har pent stylede krøller. Langt hår alle sammen. Kan jeg ikke bare få en SVEIS? Sånn at det ser ut som jeg bryr meg?

I tillegg er alle modellene, naturlig nok, så satans pene. Kan man ikke få et bilde av en halvgammel halvstygg person sånn at man får en idé om hvordan dette tar seg ut i hverdagen?

Det jeg liker med håret mitt, og som har gjort at jeg ikke har løpt til frisøren for lenge siden (bortsett fra også det faktum at det egentlig aldri blir bedre) er at det er veldig lett å sette opp. Har jeg en hårstrikk trenger jeg ikke se meg i speilet engang, jeg bare samler det omtrntlig sammen og setter det opp, det blir nesten alltid bra. Og har jeg ikke en hårstrikk kan jeg bare flette, snurre eller knyte to korketrekkere sammen bak hodet så holder det seg vekk.

I dag ringte jeg frisøren. Kirkenes er ikke fyllt av fantastiske frisører, selv om jeg hadde én en gang, men de har jo bedre peiling enn jeg har. De er ikke vant til krøller, så asymmetrien ligger faktisk tildels på deres kappe, men kvart over tolv har jeg en frisørtime og jeg fikk henne til å skrive farg??? bak klipp. Så nå får vi se. En endring blir sikkert skrekkelig. Hehe. Men det er det jeg vil ha.  Og i det minste vokser det fort. Om det blir skrekkelig. Men jeg satser på kul og fin.

Så mye mindre stress i livet

Nå ser jeg sola på fjellene og det er nesten like lyst ute som på en vanlig dag. 

Jeg har vasket håret (hair wash day! It's been a journey) og er sykt trøtt, som jeg alltid blir av å dusje. Jeg var ferdig med dagens møte klokken ni og nå...nå trenger jeg ikke gjøre noe. Jeg kan begynne på årsregnskapet, jeg kan la være. Akkurat nå er det ikke noe stress med noe som helst. Jeg kan prøve å så noen adenium og sette ved siden av strelitzian jeg sådde i går men ikke kan stave. Jeg kan lese artikler på Hemslöjden som er åpen helt frem til mandag.

Jeg kan gjøre ingenting til de andre kommer hjem. 

Nå gikk solen ned og det blir mørkt igjen. Men om en uke er den over horisonten og da blir dagene lengre og lengre.

Rigide meg

I går morrest skulle jeg få det siste utkastet fra designeren, i følge siste beskjed torsdag. Det fikk jeg ikke, men det kom i dag, og da blir jeg så utrolig irritert. Om noen sier til meg at noe skal skje på mandag, da innretter jeg kropp, sjel og arbeidsdag etter det, og da fungerer det ikke for meg å få det på tirsdag uten videre beskjed. Sånn er jeg bare. Jeg synes ikke jeg kan si det til designeren heller, men JEG må ta til etteretning at det er sånn jeg er. Ikke veldig fleksibel etter at avtale er inngått og hodet har innstilt seg. 

 

Jeg hadde en slags veldig dårlig venn i en periode av livet som hele tiden skulle ta meg på det der. Han syntes jeg var så utrolig lite fleksibel (og det var jeg jo, om vi hadde inngått en avtale) og jeg tror det er en av grunnen til at jeg selv har brukt lang tid på å godta at det er sånn jeg er skapt. Jeg fikk høre det hele tiden. Det var som en enorm karakterbrist hos meg. Han sa tilogmed på et tidspunkt at jeg måtte være mer samisk. Også den gang, før jeg hadde innsett at min dårlige venns innstilling til avtaler ikke nødvendigvis var universal bare fordi han syntes det var universelt, skjønte jeg at den kommentarer var langt over kanten. I min familie kommer vi presis. Faktisk. 

Men det der har jeg opplevd flere ganger, fra folk som kommer til Sápmi fra en oppvekst utenfor, at om de har tendenser til å være litt upålitelige tidsmessig, så hiver de seg grådig over den samiske halvtimen, og kaller det etnisitet. 

Nuvel. Designeren min er ikke samisk. Altså. Og ikke spesielt upålitelig, men jeg vil ha det som det er avtalt, hvis ikke blir jeg litt skaket i sporet. Akkurat nå er det enorm motvilje i meg mot å åpne dokumentet og begynne å jobbe med det, fordi jeg skulle gjort det i går. OG har andre ting jeg dermed skulle gjort i dag. Det kan være at dagens trøtthet er litt skyld i uvilje og motvilje også. Jeg sov så lite natt til i går, og holdt på å slukne før Jendor gikk og la seg, men så er det sånn med søvnproblemer da, at man kan være så trøtt man vil men det betyr ikke nødvendigvis at man får sove. Så jeg fikk ikke sove i går kveld heller og i natt våknet vi av at det sa kakk kakk kakk utenfor. Vi møttes i gangen, to trøtte middelaldrende mennesker (jeg hadde lagt meg i Jendor sin seng siden han hadde tatt min i løpet av natten) og begynte å lete etter lyden som sa kakk kakk kakk. Det hørtes ut som noen som banket i husveggen, men hvem gjør sånt? Vi klarte ikke se noe fra vinduene, fra verandaen, og plutselig sa det kakkakkakkakkakk og så hørte vi sneen rase ned fra taket. Været hadde slått om og snødekket på taket hadde begynt å sleppe. Aldri hørt før. Vansligvis røyser det bare ned. Da var klokken nesten fem og så fikk jeg ikke sove så mye mer, men jeg sov litt, for jeg drømte at tidlige huseiers datter bare hadde lovt bort huset vårt som overnattingsmulighet under kommende festival. 

Nå regner det, så det er mulig en av mine andre avtaler blir avlyst, og det er jo praktisk siden jeg må gjøre gårsdagen arbeid i dag. At noe blir endret på grunn av været er kjempelett å forholde seg til, av en eller annen grunn. Regn i januar, ikke så lett å forholde seg til. Folk ikke heller.

På kontoret

Nå er jeg på jobb! På den jobben som er jobben! Jeg jobber ikke hjemmefra!

Jeg vet jo at dette er noe jeg må bestemme meg for dagen før, så da gjorde jeg det, under tvil, for helst vil jeg være hjemme, men jeg har et par ting å ordne, men så sov jeg så vanvittig dårlig og ikke før to, så halv syv var jeg ikke klar for noe som helst. Og da bestemte jeg meg for å vente på lyset og sparke ned på jobb i titiden. Tenk at man kan ordne seg så fint!

Nå kom det ikke så mye lys da, for det er grått og snevær, men jeg sparket ned og nå er jeg her og jeg har helt vann i alle sluker men det stinker litt fortsatt. Det hadde vært en glede om det kunne gitt seg. 

Jeg ser at en ting jeg må gjøre når jeg begynner å gå skikkelig på jobb igjen er å rydde. Inne på tegneslen er det ok, men på verkstedsatelieret står det en halvt utpakket utstilling. 

Det jeg må gjøre i dag er å finne fram og ta bilder av noen verk til noen som kjøpte verk av meg for noen år siden. Nå vil de bytte. Det er helt uvanlig og ikke noe man trenger å gå med på, men de har gode grunner og problemer med verk+tilgjengelige lokaler, og jeg vil heller at verkene skal vises enn å ligge på lager. Jeg har hatt dem som HUSK-notat i kalenderen i månedsvis, men det har vært veldig mye annet som skal gjøres. Verkene er egentlig ferdig nå, men jeg må ta litt bilder. 

Jeg hadde ikke noe lyst å dra hit, men det var ikke så verst å være her. Og så skal jeg dra tidlig hjem. Hehe.

Bra arbeidsuke som egentlig er ferie

Jeg har bare rett og slett hatt hjemmekontor hele uken!

Hver dag har vært en variant av dette:

Stå opp med familien, få dem avgårde. Tenne i ovnen. Sitte foran ovnen. Spise frokost. Tulle på mobilen. Sende mail. Se igjennom ting til designeren og gi tilbakemelding. Springe opp til naboen og sjekke el-feil. Fyre mer i ovnen. Måke sne. Ta en dusj pga så mye sne. Spise lunsj. Fyre i ovnen. Sende mail.

Mer eller mindre likt, bare at en dag måtte jeg springe opp til naboen før jeg hadde spist frokost og var egentlig mest i pysjamas og måtte tulle rundt i garasjen deres med støpsler og kontakter i tredve minus, men da fyrte jeg bare mer i ovnen etterpå. Og så prøver jeg å måke sne mens det er en slags dagslys men det er ikke hver dag det har klaffet, hvis det er mye å gjøre på jobb klarer jeg ikke prioritere å måke sne enda jeg vet jeg har tid til begge deler.

Men stort sett: helt perfekt. 

Edit: Naboen er på ferie altså. Kanskje en viktig detalj. De trenger litt hjelp på plass.

Jeg drar like godt en oppsummering

2024 ifølge hukommelsen

 

Januar som jeg husker det:

Det var kaldt? Dro jeg til Bergen?

 

Februar som jeg husker det

Det var kaldt? Kanskje det var nå jeg dro til Bergen!

 

Mars:

Tror ikke noe hendte i mars. Muligens var det litt mildere

 

April:

Vi hadde bursdag alle sammen. 

 

Mai: 

Tjah. Jeg må jo ha jobbet ganske mye med utstillinger på dette tidspunktet. Kanskje sneen gikk

Juni:

Utstilling på NNKS! Det var gøy. I Lofoten. OG Kunstnerforbundet i Oslo, rett før, jeg tok flyet derfra til Låffåtten, sånn var det. Solgte et verk fra utstillingen i Oslo til Nasjonalmuseet. Men det visste jeg ikke da. Bodde på Kunstnerhuset med Violet fra Haag som lagde mat i bare trusa. 

Juli:

Tror jeg hadde masse vannlekkasjoer og var generelt sliten.

August:

Tror jeg gjorde akkurat det samme gitt? Og satte ned foten og nekta å være den som løste fløttekaoset til utleier. Og dro på hytta!

September: 

Utstilling på Astrup Fearnley. Satan det kom mye folk. Husker det var noe styr med bo-situasjonen. Hadde ferie i Oslo sammen med the Stig

 

Oktober:

Da blir det mørkt og kaldt og jeg blir i dårlig humør

 

November:

Veldig klar for jul, jobber med tekst

 

Desember: 

Enda mer klar for jul, drar til Bodø og har utstilling, jul, julejobber. 

 

2024 ifølge bloggen:

 

Januar

Jeg maser veldig mye om været! OG drar til Bergen. Vi kjøper sofa, etter kun lengre betenkningstid. 

 

Februar: 

Jeg reiser ikke til bergen ettersom jeg ble ferdig med det i januar.  

Jeg er sur på kukhelvettessnekkeren. Og så var det jo Barents Spektakel med veldig fine folk!

Og så kjøper vi jo TV!

Mars:

Jeg har vevekurs og er dritforkjølet samtidig. 

Jeg bestemmer meg for å lære meg en ny ting hver måned i 2024. (Nye ting lært: 0)

Oppdager at det er planlagt at jeg skal flytte atelieret midt i den travleste arbeidsperioden.

Jendor får vannkopper og de tar knekken på alle påskeplaner. 

 

April:

Jeg ser at jeg har hatt forholdsvist høyt fokus på å gjøre årsregnskapet, når to soloutstillinger skal produseres. Jaja. Det måtte jo også gjøres.

Ser nå i eftertidens klare lys at jeg var ganske stressa i april.

Mai:

Jeg drar til Tyskland ja! Det hadde jeg glemt. 

Kukhelvettessnekkeren går konkurs og det var jo ingen overraskelse, men drit likevel. Jeg øver meg på å være sint. Jeg drar til Oslo og jobber med utstilling med trivelige folk. 

Juni:

Jeg er i Svolvær og jobber og jobber og jobber og fatter ikke hva jeg er så sliten av.

Jeg reiser hjem og jobber og jobber mer. Jeg kjøper iPhone. Angrer fortsatt.

Juli:

Jeg jobber, flytter atelier, jobber. StigTwig er reist på ferie. Turister stopper meg og spør meg om jeg er herfra. 

Jeg er syk, går på jobb, har vannlekkasjoer, baler med flyttingen. Setter ned en for hardt på flyttingen. Oppdager at det nye atelieret holder 42 grader. 

The Stig kommer hjem og the Twig ble i Oslo og da tok jeg, på grunn av den harde fotnedsettingen ferie i dagesvis og det var fint. 

August:

Jeg stresser men vi tar noen dager på hytta. Det var varmt. Vi badet nesten hver dag. 

Jeg reiser til Oslo. For å jobbe. Blogger lite, jobber mye.

September:

Jobber, har åpning, ferierer med the Stig, reiser hjem, jobber videre.

Oktober: 

Jeg er sykt sliten, og krangler med Tyskland. Jeg gjør det SLUTT med Tyskland. 

November.

Ja det var jo nesten i går.

Jeg er nok slitnere enn jeg tror, og styrer med bil, styrer med datamaskin, og styrer med frakt. 

Desember:

Det VAR jo i går! Nesten! Dro til Bodø! Kom hjem!

Julet!

 

 

 

Et ikke veldig bemerkelsesverdig år, og det kan man jo være glad for.

 

 

Rapport fra hjemmekontoret

I dag sovnet jeg faktisk da de andre gikk. Eller "faktisk". Jeg tente i ovnen, la meg under et pledd på sofaen og lukket øynene, så det var ikke som en overraskelse at det skjedde. Og våknet halv elleve. Jeg hadde kanskje tenkt å våkne litt tidligere. Jeg hadde heller ikke egentlig tenkt å sove på dagen heller, men jeg var så trøtt at jeg hadde vondt i øynene. 

Nå mailer jeg litt små mailer og prøver å nedlegge at det at man legger seg på morgenen gjør at man ikke våkner før på formiddagen.  

I går kastet vi jula ut, sørgelig men sant, til neste år skal jeg ta den inn i november. Jeg og Jendor fiksa biffen mens the Stig leverte bilen til EU-kontroll, så dette blir jo spennende som vanlig. Jeg lanserte det som en hemmelig aktivitet vi skulle gjøre uten at the Stig visste det (Å! Skal vi være selvstendige? sa the Twig) og det gikk jo fort og greit. Nå er det som den aldri har vært her. 

Og snøen laver ned igjen. Jeg måkket fra morgenen til halv ett i går. Det som er rart er at det er forholdvis kaldt, nede i tyve, samtidig som det snør. Det er jo helt uvanlig. Eller, sånn har det vært de siste par årene. Men logisk er det ikke.

Og nå: ny uke. Begynner med fridag.

Jeg har en slags fridag. Eller det er vel ikke noe "slags" over den, det er en fridag jeg har lovt meg selv i hundre år, det er mer det at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med den. Jeg vet ikke helt om jeg vil ha den. Er det virkelig nødvendig med en fridag?

Jeg skal iallefall måke snø. Jeg måket hos oss to ganger i går og en gang hos mamma, trappa til naboen (som er på ferie) én gang, og enda snør det. Det gjør det i Sør-Norge også men der kommer det på nyhetene. Her er det mer vanlig. Jeg må se om jeg kommer meg ut på verandaen oppe, vi måket den rett før jul, men nå er den helt nedsnødd igjen, døra går ikke opp, snøen går omtrent opp til vinduet på verandadøra. Men det er ikke så tung snø, så kanskje. Når det blir litt lysere. Ikke at jeg ikke klarer å måke snø i mørtna, men det er triveligere å være ute når lyset kommer. Jeg liker egentlig å måke snø, det gjør meg ingenting at det laver ned. Det eneste er at jeg får så sinnsykt vondt i hodet etter en stund, så det er ikke så lett å gjøre noe etterpå.

Kommunen brøyter gata vår og fylket brøyter veien gata går ut til, disse er bitre fiender og gjør sitt beste for å ødelegge verandres arbeid. Evt snakker de bare ikke sammen. Først blir gata brøyta og så kommer plogen og tar veien og legger en brøytekant du må ha spade og firhjulstrekker for å komme igjennom sånn at ingen uansett kommer seg fra gata og ut på veien. Et interkommunalt selskap sender melding om at det er søppelhenting i dag og at alle må måkke frem søppeldunkene, så kommer kommunen og brøyter søppelkassa inn i en sneskavl. 

Jaja. 

Vi har julepynten opp enda. Det er ingen som har hatt lyst til å ta den ned. Men i dag blir det, tror jeg. Jeg har lovt å vente på Jendor, han vil være med. Så det blir ikke dagens aktivitet på denne fridagen. Jeg tror kanskje jeg skal veve litt. Og måke snø. Og lese litt! I fornuftig rekkefølge.

Jeg finner vel ut av det.

Og nytt år.

Jeg sitter her og skal jobbe, uten det vanligvis overveldende ønsket om å bli pensjonist. Det må jo bety at ferien har virket. Til tross for at det tildels var en jobbeferie, men jeg jobbet veldig veldig veldig lite og ofte i hemmelighet for familien. De har nå gått til jobb og skole (lurt å starte det nye året på en fredag! Helg!) og jeg skal jobbe hjemme for det har mitt hjerte ønsket seg. Til min milde bekymring sendte deisgneren min et førsteutkast i går, det vil si, FØR min deadline, det vil si, FØR han egentlig har fått det han skal jobbe med, men jeg har sett igjennom mail og det får han ta på sin egen kappe. Jeg skal se på det når jeg er ferdig med å blogge. Myk start. Blogging først.   

I 2025 må jeg muligens kjøpe ny datamaskin. Ny bil. Og farge håret. Jeg var på en fest i jula der det svært sent utpå  natta var konsensus blant festens kvinnelige deltagere om at jeg måtte farge håret. 

Jeg har jo farget det siden jeg var tyve (tidlig grå) men så slutta jeg under koronaen og syntes egentlig det var helt greit. Jeg ser det heller ikke i speilet, men veldig godt på bilder. Problemet er bare at det vokser så fort så etter to uker har jeg grå rand i skillet, og jeg O R K E R ikke. Men jeg tar det til meg. 

Gammel, grå og halvtjukk. Jeg er ikke den jeg engang var. (Stort sett er det av det gode.)

Jeg må visst ta grep. 

Ingen i husholdningen har lyst å kaste ut juletreet. Det er for tidlig. Så det får vel stå til trettendedagen. Julestjernene får henge til sola kommer tilbake, hvilket jeg OGSÅ har fått påpakning for i jula. Naboen er på ferie på Grand Canaria, de ba meg gå innom og slukke julestjernene første nyttårsdag. Så der er jeg åpenbart på min helt egen greie. (ikke naboer som kom med påpkakning, det var et familiemedlem, vi kan kalle henne "mamma".)

Men man må jo ha lys. 

Åkei. Nå er det danskt diktepos. Så er det regnskap. Og så, faktisk, i den overskuelige fremtid, skal jeg ta ut litt av sommerferien 2024.

Rom jul

Jeg prøver å jobbelitt mens the Twig og hans kompis ...the...Zwig? leker i stua og det går jo ikke. Det er problemet med hjemmekontor. The Zwig kom fra Ukraina for noen år siden, snakker fortatt ikke så mye norsk men veldig mye mer enn han gjorde i fjor. Jendor snakker en slags tullenorsk til ham, for at han skal forstå bedre, det er veldig sjarmerende å høre på. De blander inn mye engelsk, fordi Jendor jo snakker engelsk og fordi the Zwig akkurat har begynt å lære engelsk også og går seg litt vil i språkene. 

Istedetfor "Da vil æ ha den leken" sier Jendor "Da jeg vil ha deeen toy". For meg som er forrige generasjon nordnorsk hører jeg at de skal gå og hente en tyggegummi. Jeg tenker at the Zwig sikkert får med seg litt korrekt norsk i skolesammenheng, hjemme hos oss blir det ikke. 

Jeg vil jobbe men jeg er også veldig glad for at de selv kom ned fra hybelen og ville gjøre noe annet enn å spille. Da får man leve med herjing og bråk.

Jeg juler

Ja men så ble det jo plutselig jul! Jeg har sagt det før, jeg har mer julestemning i november enn på julaften. Det er en ganske lang dag. Det er mye som skal gjøres og skjema som skal følges. Men vi har juletre og julerent og julegaver og alt er i mål.

Jeg traff søskenbarnet mitt på kirkegården på julaften, hun sto ved pappaen sin sin grav, jeg hadde vært hos min, litt lengre borte sto the Stig hos sin pappa. Alle disse pappaene, hvor blir de av. Nå får de bare lys, ikke lengre julegaver og pinnekjøtt.

Åtte år er gått og enda gråter man. 

Jeg fikk en helt stabel bøker, som jeg har begynt på, i dag kom niesen min og ville ake, vi har akt, jeg har måket sne, vi har vært på fjellet hos mannens familie og spist rester, i morgen er det den tradisjonelle andrejuledagsfesten hos bekjent, jeg både gleder meg og vil ikke gå, jeg vil være hjemme og lese bøker, men vi har godt av sosialiseringen. 

Jeg har jobbet bittebittelitt. Jeg skal jobbe mer. Men jeg skal også drikke mer vin og se på serier sammen med mannen på hybelen. Jeg tar alt det jeg får av juleferie.