Hu hei hvor der er friskt og lett

Nå regner det som bare det. Og folk kommer seg ikke på skolen så nå sitter jeg her mutters alene.
Har begynt på metallverkstedet. Her er det bare snille maskiner og nesten ingenting som kan kappe av deg armen eller røske tak i lompen din og surre deg inn i maskineriet. Jeg tror jeg kommer til å være endel her. Alt er mykt og fint. Pussig nok.

Jeg har oppdaget at jeg har en slags mellomromsdysleksi. Ofte når jeg skriver så blir det slik: Dette er enprøve på hvordanj eg oft eskriver. Så må jeg gå inn i teksten og rette og rette.

I dag skal jeg ta etpar torpedotelefoner, til husverten bl.a.
Hurra.

2 kommentarer:

Anonym sa...

merkelig at Bradford leser så godt norsk at han forstår silje sitt tildels uortodokse språkpruk, og fremdeles ikke kan skrive norsk selv..
jeg har en svært høy konsentrasjon av unge høyre/FPU-mennesker i klassen min. jeg liker dem ikke, men de liker meg. jeg skal bli slem slik at de ikke liker meg mere..
jeg liker silje
-marie

frk. Figenschou sa...

Ja, den Bradford, den Bradford, han er nå en skrue.

Blogger videre! Uten overskrift!

Om kvelden når jeg legger meg, begynner jeg å lage en liste over det jeg skal gjøre på jobb neste dag. Det høres kanskje lurt ut, men er str...