Datamaskinen min døde. Vel, teknisk sett er den vel enda på dødsleiet og dødsraller, men jeg kan ikke forholde meg til det, for meg er den død.
Datamennene på skolen jobbet med maskinen min i nesten fem timer i går. Til slutt skrev de ut dødsattesten.
Nå er det nok omtrent like kjedelig å høre detaljene om andres dataproblemer som det er å høre hva andre har drømt, men jeg klarer ikke dy meg.
Lenovo har ikke sånne oppstartscd-er, den har rescue and recovery på et beskyttet sted på harddisken, og nå som den er død skal det gå an å gjenopprette systemet derifra. Jeg prøver på det da, men rescue and recovery låser seg...sukk. Jeg føler meg fanget i en uendelig løkke.
Her er man forutseende og kjøper ny maskin til en teknisk krevende eksamen, men neida, det blir tull likevel.
2 kommentarer:
Jeg synes ikke det er kjedelig å høre om drømmene dine.
hehe, nei det er jo sant.
Legg inn en kommentar