Ånei!

Jeg har fått svensk i språket!

Det skulle jo så mye heller vært kvensk.
Jaja.
Men sånn blir det når ingen skjønner hva man sier. Virkelig. Verksmesteren på tre skjønner ikke engang når jeg sier TRUR istedetfor TROR. Og det er ganske slitsomt når man ikke blir forstått, så jeg luker bort all norsk som ikke fungerer på svensk, og bruker bare sånt som fungerer dobbelt. Ut med lage, tilfeldig, koselig, rolig og artig. Inn med kjenns og gjøre og på slump og kjedelige flate ord.

Skjønt klassen min, de får bare lære seg. Ærlig talt. Broderfolk og alt.
Det går ikke så fort riktignok. Mannen uttalte seg litt skeptisk til prosjektet, han mente jeg ikke bare forsøkte å lære dem norsk, men "sånn dær sinnsyk figenschou-norsk som familien din driv me!"
Ja, jeg vet ikke, men det er jo ikke noe vits å lære dem å snakke søring heller, da legger jeg like gjerne om til svensk. Om man uansett på bytte mener jeg.

2 kommentarer:

Osloskånskan sa...

Pang på rödbetan bara, ikke la dem slippe unna!

Elisabeth, innerst i veien sa...

Du, det er ikke noen løsning med søringspråk, funker like dårlig det.

Men i Göteborg er det enklere...

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...