eksamensarbeider




For å være helt ærlig vet jeg ikke hvor interessant dette er for mine lesere. Men dette er det jeg har gjort til min eksamen. Det jeg har villet arbeide med, er forenklet dette: Om man limer en pinne til en arne jacobsen -stol, for eksempel, vil denne pinnelimingen senke eller heve verdien på møbelet, om denne pinnen gjør møbelet mer subjektivt og med dette mer funksjonelt for brukeren og eieren av møbelet?
Veldig forenklet. På mange måter. Men viktig i det jeg jobber med. Og for meg kan ikke svaret være betinget, det må være enten/eller.
I litt videre forstand har jeg jobbet med det å improvisere. 

Eksamenen gikk fint. Man husker jo gjerne ikke helt selv hvordan det har gått, men mine klassekompiser sier at jeg fikk sensorene til å virke nærmest litt trege, og det er vel bra. For meg.
Jeg var ikke så fryktelig nervøs, tenkte jeg, men mens jeg satt og så på hun som presenterte før meg, ringte telefonen syv ganger, det var han vi kan kalle "pappa", og jeg trodde noen hadde dødd, men han ville bare snakke litt om sekkepiper.
Da kjente jeg at om jeg ikke akkurat var så nervøs, gleda jeg meg iallefall til det var over.
Opptil flere kompiser kom for å se på da klokken endelig ble min tur, og de stilte opp i kofte, til mine klassekompisers store fryd og beundring. Det var så fantastisk da de stred inn i auditoriet, jeg følte meg virkelig som en i "the cool gang". Jeg fikk mye gratispondus der.
Etterpå ville en i klassen vite om min kompis Per Niila var The King of the Samis. 

Mine opponenter ville helst snakke om det jeg hadde gjort var kunst eller design, som jeg synes er det absolutt minst interessante aspektet ved det hele, men sånn var det nå engang. Gjennom alle eksamnene synes jeg jevnt over at opponentene var bra på å snakke om form, men dårlige på innehold og kontekst og konsept. De ville heller snakke om hvordan taket på en modell møtte veggen, men kom ikke like gjerne inn på konsekvensene av et mer kommersialisert byrom, som var det prosjektet kanskje handlet om. (ikke mitt. Hun som hadde laget modellen med tak og vegg sitt). Hvilket er synd.

Og nå skal jeg fanden suse meg ha påskeferie, helt til mandag. Wu hu!!

2 kommentarer:

Uora sa...

Vad kul!
Tack för at jag fick se bilderna!

Jag skall fundera lite och återkommer (eventuellt) med någon djup analys av individuella, subjektiva möbler kontra kommersiella sådana. Möjligen.. eller kanske inte :-)
Ser likheten med trappan på den andra bloggen i varje fall och det är spännande!

frk. Figenschou sa...

Takk! Det var mest på grunn av din kommentar at jeg bestemte meg for å legge ut dette, det er alltid så fint når noen viser interesse!

Inn, og ut.

Det er grått ute. Det har ikke kommet snø og bilene virvler opp veistøv med piggdekkene sine. Sola trenger ikke igjennom skyene og klokken t...