Et spørsmål man stadig stiller seg selv som nordmann i Sverige er: hvorfor skjønner de ikke hva jeg sier?
I den grad at de blir helt satt ut og overhodet ikke finner mening i setningen om man sier "trur" istedet for "tror"?
Jeg tror det er dialekten.
Ikke min altså. Sjøl om det er den som får meg til å si "trur".
Deres dialekter. De har dem jo omtrent ikke. Ok, jeg hører forskjell på en fra Malmø og en fra Kiruna, men det går i stor grad på tonefallet. Jeg spurte en i klassen som er fra Dalarna, om hvilke ord som er forskjellig fra det hun sier, og det de sier her, og hun sa at ja, hun sa jo "dørr" og i Stockholm sa de "durr".
Basert på min tyktflytende empiri, vil jeg påstå at når vi i Norge er vant til å måtte høre på folk som sier "dynni" og "døra" og korsjn og kordan og hvordan og korleis og konns og våres og dåkker og æ og e og jeg og eg og ej og klut og kopptua, så venner man seg til å måtte fylle inn selv. Når noen sier "me røast, ha atte dynni!" så skjønner man av sammenhengen at man snakkes snart og at man må lukke døra.
Man har blitt trenet i å skjønne setninger der man ikke skjønner alle ordene, og svenskene har ikke samme erfaring med dette.
Når jeg kommer trekkende med mine påstander om svenske dialekter, kommer alle andre trekkende med dette eksempelet om den der rumpedialekten fra et eller annet dalføre, som ingen andre en de selv forstår. Jada. De har en dialekt. Én. Og den er det bare gamlingene som snakker.
I Norge tar man vare på dialektene sine sjøl når det går på tvers av all fornuft og kommunikasjon, men her, nja, det er mer en kuriosa man drar fram om man oppdager at noen er fra samme sted som en selv.
10 kommentarer:
Ho Tale fra Bergen bodde i Tromsø, og skjønte aldri koffor folk bare sku vaske koppan, og ikke glassan, asjettan, bestikket og alt anna som va skjettnt.
nei dem hiv man.
ok, ja men, nordmenn unntatt kalfarbergensere og frognerfruer.
Hei!
Jeg har jevnlig lest dine korte og lange innlegg fra svenskehovedstaden, men jeg har vel aldri gitt meg til kjenne før. Men i dag klarer jeg ikke la være...
Som 18-åring sånn en gang midt på 90-tallet, hadde jeg sommerjobb i Stockholm (via Foreningen Norden), og det var innimellom en opplevelse (og frustrasjon!!!!!) å være hjemmehjelp hos de gamle på Östermalm. Èn lurte på om jeg var hollender, en annen trodde jeg måtte være fra Småland. Ei gammel dame skjønte ikke at jeg sa dusja, når jeg sa det så svenskt som bare det (som om det går an for en rogalending å si "douschja" på svensk....), og ei anna ble mest oppgitt over denne "unga tjejen från Norje" som ikke skjønte at 4 laxskiver på handlelappen var påleggsskiver, ikke svære middagsskiver.
Og søstera mi bare himla med øynene da hun kom på besøk og jeg spurte etter "kvitto" på butikken; jeg kunne da vel si "kvittering"? Men hun hadde da ikke erfaringer med svensker....
Vel, fikk et aldri så lite flashback her.... Lykke til med svenskene, de kan til tider være et sært folkeslag! (For det er jo ALDRI vi nordmenn.... ;.) )
nei vi nei! :)
Jeg liker deg jeg.
men jeg tror faktisk ikke folk som ikke har bodd i Sverige fatter hvor lite de faktisk forstår her. Som søstra di.
Takk Polly, ta deg sammen og kom og spill Settlers med Ingunn og meg!
Tror du er inne på noe her, støtter teorien.
Jeg har kontakt med en del svensker i jobbsammenheng og det kan overraske meg hvor lite de forstår noen ganger, ja. Og jeg snakker kjedelig Oslo-dialekt. Men etterhvert har de svenskene på jobben som har mye å gjøre med norske kollegaer utvikla og heva kompetansen sin og det er bare unntaksvis de ikke skjønner. MEN, jeg slenger ut enda en teori. Min erfaring er nemlig at folk fra Gøteborg forstår norsk bedre enn folk fra Stockholm.....Men så er spørsmålet, er det genetisk betinga, skyldes det kultur, historie eller er folk på Stureplan så blærete at de ikke VIL forstå folk som avviker fra deres norm? Hmmm.
gøteborgerne må jo forstå to dialekter: sin egen og stockholmsk, mens stockholmerne er vant til at alle kommuniserer med dem på deres eget språk.
Litt som franskmenn som nekter å stotre på noe annet språk som oss andre, men mener at alle bør snakke fransk. Eller er det en myte?
Legg inn en kommentar