I går kom det meg for øret at jeg blant visse segmenter i befolkningen regnes som bjørnevatnsværing. Jeg regner riktignok faren min for bjørnevatnsramp, men som andregenerasjons utvandrer må jeg si at jeg selv regner meg selv mer for kirkeneser å være, selv om jeg har vokst opp på Hesseng.
Da jeg var liten, og egentlig også ganske stor, var Bjørnevatn det skumleste stedet i Sør-Varanger, etterfulgt av Pandor og Sandnes. Eller Sandnes og Pandor. Bodde bare folk med dårlig oppdragelse der. Og så farmor da.
Vi var ute og fisket i går. Jeg, frk. no-fish-Figenschou, fikk som vanlig null, og det er jo synd for makken som både har blidd gravet opp og tredd på krok helt forgjeves. Pappa fikk som vanlig fisk, først en harr, og så en ørret, som viste seg å være en harr den og da den kom opp av elva og sluttet med imitasjonene sine. Jeg liker harr. Da jeg var liten trodde jeg det het Harrefoss for det var nå stort sett det vi fikk på kroken. Og en og annen sik. Jeg og søstersen utaller det Harrefoss enda, og det tror jeg det er fler som gjør. Pappa, som har hatt hytte der siden 1932, sier Haaaarefoss. men han hører jo også fossen, til forskjell fra oss andre som aldri har opplevd den i fritt fall.
Og så, da vi skulle kjøre hjem, og båten rundet neset og inn i fossen, sto det jaggumeg en uniformsrusser og fisket på russesiden. Man kommer jo ganske nært, tror Harefoss er smaleste stedet på elva. Og man blir jo litt perpleks, men så vinket jeg litt forsiktig, og så nølte russeren, og vinket litt forsiktig tilbake. Hei hei Russland. Hei hei Norge.
Nå er det vanlig kirkenesvær igjen, ikke det der tyvegraderstulet som de drev på med da jeg kom hjem. Jeg skal tusle ned i byen og fikse litt saker. Og så får vi se hva som skjer. Jeg har jo ferie.
4 kommentarer:
Navnet Harefoss skal vissnok komme av at en fordums samisk veiviser skal ha sagt: Se, haren hopper! når harren spratt. Hvis du er fornøyd med været idag, så vit at været i morgen blir outstanding! Og ikke glem å gratulere din far med åttiårsdagen og vel så det.
ingen kveite der haren hopper, har du engang uttalt om den absolutte grensen mellom land og vann. Ingen kveite der harren hopper kan vi da kanskje bruke om den absolutte grense mellom elv og fjord.
Har hørt at det å vær bjørnevatnværing e ganske så spesielt. En gang i tida kjent e en kar som brukt å sei: "Har du bjørnevatnværing i de" og når man (va no helst jenten da) svarte nei, så spurt han det manna bruka å spør i sånner tilfella. Det e mitt inntrykk av bjørnevatnværinge i et nøtteskall.
HAHAHA!
Legg inn en kommentar