Jeg har vevd ferdig et par bånd, som skal monteres, og det er jo det kjedeligste jeg vet. Eller var det å tre i veven? Nei, jeg tror det er å montere. For da er man jo ferdig! Å veve! Men så gjenstår en hel dags arbeide med fletting og styring og det hele. Før man er ferdig.
Og siden jeg nå likevel skulle gjøre all den der kjedelige jobben, bestemte jeg meg for å montere om to andre sett jeg har liggende som jeg alltid har skjemtes litt over, og flette nye firfletter til det ene. Bare for å ha det så kjedelig som mulig, mener jeg. Og da må man jo først sprette opp noe man har sydd så hardt så hardt med så tette sting som mulig, for at det aldri, aldri skulle gå opp og lage kommagkatastrofe.
Men det blir bra når det er ferdig.
For da skal jeg veve belte.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Her holdt jeg på å lage en overskrift med ordet "bærekraft", men det er nok det kjedeligste ordet jeg vet.
Himmel og hav så trøtt. I går la jeg meg klokken åtte. Da hadde jeg begynt med Treg og Utydelig Tale, som listet opp i bivirkningene. Men de...
-
ok, nå er den litt stygg igjen. Men det blir likevel ikke det samme. Jeg kjenner at jeg kommer til å furte på denne måten i ukesvis ist...
-
Fine Tenkerbell, opprinnelig fra andre siden av fjorden, har sendt meg enn opp-og utfordring. Det handler om lukt. Utfordringen er litt mer ...

3 kommentarer:
Flinke, Flinke frøken Figen! Flotte bånd.
Takk! mer iherdig enn flink kanskje, men det er da også noe!
He he he, du vet å sysselsette deg selv.
Legg inn en kommentar