Når man søker stipender må man innimellom levere fra seg arbeider til stipendsøkerutstillinger.
På det sentrale østlandet. Hvilket såklart er irriterende for de som ikke bor der.
Irriterende. Begrensende. Og dyrt.
Vel. For å ordne dette smidigst mulig skal mamma, som nå er på det sentrale østlandet, hente et verk fra en sånn utstilling for meg. Jeg har tidligere reist ned og levert det selv. Snille mamma, min kunstkurér.
Og nå ringte de fra utstillingen.
Mamma har bare hentet halve verket. Resten hadde hun bare lagt ligge igjen.
Mamma, min beste hjelper og strengeste kritiker.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Og andre former for kommunikasjon
Jeg fikk tak i inntakskontoret på knehab, de var ferdige med ferien. Det viser seg at om du ikke har digipost, får du brevet automatisk tils...
-
Jeg hadde tenkt jeg ikke skulle kjøpe noe mer før jul. Jeg kommer selvsagt, slik jeg pleier, å gå tilbake og modifisere denne påstanden om e...
-
Javel, vi blir vel ikke enige om det er sånn eller sånn når det gjelder det der med at alle unger tror at de kanskje er de eneste som ikke v...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar