En sånn dag.

I dag hadde jeg virkelig ikke lyst å gå på jobb.
Ikke i det hele tatt. Jeg ville være hjemme og sy på kofta til søstra mi, og voiherranloid så lei jeg er av den kofta. Men av en eller annen grunn: heller det.
Men hvordan skal det gå om man begynner å lytte til seg selv? Så nå sitter jeg på atelieret. Det er jo ikke akkurat sånn at jeg ikke har ting jeg skulle gjort. Blant annet må jeg snart finne opp krutthjulet og komme på titler til arbeidene. Blææh. Vanskelig. Blæææh.
Og pusle litt med noen pinner. Det liker jeg jo. Og lete etter noen mål til et tak jeg skal henge et tau i.
Jo. Man har slikt å gjøre.
Det har man.

1 kommentar:

ALL VERDAS sa...

Eg sluttar meg til: sånne dagar finst både her og der :-) - men me smiler for detom...

Her holdt jeg på å lage en overskrift med ordet "bærekraft", men det er nok det kjedeligste ordet jeg vet.

Himmel og hav så trøtt. I går la jeg meg klokken åtte. Da hadde jeg begynt med Treg og Utydelig Tale, som listet opp i bivirkningene. Men de...