I dag hadde jeg virkelig ikke lyst å gå på jobb.
Ikke i det hele tatt. Jeg ville være hjemme og sy på kofta til søstra mi, og voiherranloid så lei jeg er av den kofta. Men av en eller annen grunn: heller det.
Men hvordan skal det gå om man begynner å lytte til seg selv? Så nå sitter jeg på atelieret. Det er jo ikke akkurat sånn at jeg ikke har ting jeg skulle gjort. Blant annet må jeg snart finne opp krutthjulet og komme på titler til arbeidene. Blææh. Vanskelig. Blæææh.
Og pusle litt med noen pinner. Det liker jeg jo. Og lete etter noen mål til et tak jeg skal henge et tau i.
Jo. Man har slikt å gjøre.
Det har man.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Her holdt jeg på å lage en overskrift med ordet "bærekraft", men det er nok det kjedeligste ordet jeg vet.
Himmel og hav så trøtt. I går la jeg meg klokken åtte. Da hadde jeg begynt med Treg og Utydelig Tale, som listet opp i bivirkningene. Men de...
-
ok, nå er den litt stygg igjen. Men det blir likevel ikke det samme. Jeg kjenner at jeg kommer til å furte på denne måten i ukesvis ist...
-
Fine Tenkerbell, opprinnelig fra andre siden av fjorden, har sendt meg enn opp-og utfordring. Det handler om lukt. Utfordringen er litt mer ...
1 kommentar:
Eg sluttar meg til: sånne dagar finst både her og der :-) - men me smiler for detom...
Legg inn en kommentar