Jag är lite låg,
som de sier, svenskene. Alle som har drevet med flytting, kjøping, selging og diverse med tusen ukjente i mente, kjenner seg vel litt igjen i det. I tillegg ble det egentlig ingen sommerferie i år og nå er det igang i jobb igjen med det kjedeligste jeg vet, søknadsskriving. Ikke blir det så veldig bra søknader heller.
Sukk.
Men da skal jeg kanskje heller snakke litt om Jendor. Mitt ekstremt selvstendige lille barn. Nå har han lært seg å gå, uten hjelp eller holding i hendene. Han ble passet av koftesømmersken forrige søndag, for at vi skulle komme i mål med det hele til fotograferinga av leiligheta. Hun starta kalaset med å plassere ham midt i en maurtue, som hadde flyttet inn i en sandkasse utfor en sommerstengt skole, hvilket hun fortalte da de kom tilbake fra sine eskapader. Mens hun forteller setter Jendor seg på huk og peker på bakken og sier VÆH! som betyr veps, eller egentlig det meste av insekter. Det var vi jo storligen imponerte over alle sammen, at han fikk med seg historien, husket det som hadde skjedd, og tilogmed kommenterte det.
Men da jeg gikk og la meg om kvelden, tenke jeg plutselig
Hvor har ungen lært seg svensk?
For selv om han har vært mer i Sverige enn de fleste kirkenesere, så har han egentlig ikke vært i Sverige etter at han åpenbart begynte å forstå hva som ble sagt, og tilogmed komme med egne ord. Og han kjenner jo ingen svensker. Bortsett fra koftesømmersken, men henne kjente han jo ikke engang igjen.
Svaret er kanskje at alt språk er litt halvbabling for bárdni. Han er nok god til å finne essensen i det som blir sagt, selv om han ikke skjønner alle ord.
Enten det, eller så svorsker jeg hjemme også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar