Det skal ikke så mye til og så letter liksom skydekket

I dag har jeg tegnet et villspor. Det gjør man jo avogtil. Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg skal og så blir det til at jeg surrer mer rundt en egentlig nødvendig. Det vil si, å tegne villspor er ikke å surre. Man vet jo ikke hvor man skal. Men istedetfor å blogge kunne jeg nummerert vedleggene i årsregnskapet.
For det er jo så artig.

Fikk en telefon i dag, fra Eika forsikring. Fra en som prata helt normalt til meg. Du og du for en forskjell det gjør. OG vedkommende hadde åpnet linken som han som ikke prata ordentlig til meg ikke hadde klart å åpne siden Eika foriskring ikke hadde tilgang på dropbox.
Nå innbiller jeg meg såklart ikke et sekund at det betyr at saken kommer til å ende opp i min favør av den grunn, men bare det der å bli prata ordentlig til...det er fint det!
Skulle jo egentlig bare mangle.
Men det har jo manglet. Og nå ble alt så mye bedre.

Og så har jeg fått invitasjon til å være med på en artig utstilling. Og da blir man også glad. Og den involverer ikke rammemakere. Uansett hvordan jeg gjør det.

Og så har jeg spist lunsj med onkel. Jeg traff ham da jeg hadde vært ute og kjøpt lunsj for å spise inne, men han ville vi skulle ta en kaffe på kafé og så gjorde vi det. Jeg spiste riktignok så langsomt at han gikk, men det er likevel en glede å se onkel før han farer videre.






Ingen kommentarer:

dette er en overskrift, jeg fant ikke på noe bedre

Det er mulig det er på tide å bytte briller igjen. Fint, for det var jo så utrolig lite styr sist gang. Iallefall får jeg vondt i hodet hver...