Ich warte

For det første venter jeg på internett. Det tar sin lille halvtime å åpne Blogger. Eller, egentlig er det for det siste. For det er ikke så viktig i arbeidsdagen. For det første venter jeg på at blekk skal tørke. Både det jeg rullet ut i dag, og det jeg rullet ut for to uker siden som fortsatt ikke er tørt. Forskjellige typer blekk, den ene typen skal jeg ikke bruke så mye mer av, for å si det sånn. Selv om det ble ganske bra på sin måte.
For det andre venter jeg på at blekk skal komme. Og papir. Jeg bruker enorme mengder for tiden, og kostnadene er deretter, sukk, men det får man jo bare ta. Schenker skulel komme fredag, nå skal de komme mandag, men de tar ikke telefonen og jeg må informere dem om at jeg ikke er på kontoret mellom klokken sånn og klokken sånn, for
for det tredje venter jeg på at klokken skal bli syv minutter på halv for da har jeg fått beskjed om å stå oppstilt utenfor jobben til søskenbarnet mitt for vi skal opp til noen andre for å se på kofta til tanta vår. Noen andre er ikke i slekta, men har den kofta, og vi har fått lov å komme og se på, spørre, og fotografere. Det har vi gledet til og ventet på lenge.
Dessverre har jeg klart å søle blekk utover hendene, og selv om det har tørket for lengst og ikke lar seg vaske av, fremstår jeg vel neppe som noen man vil la fingre på gamle tekstiler, men jeg har heldigvis hansker, for det bruker jeg jo på jobb hele tiden. Bortsett fra når jeg søler med blekk. 
For det fjerde er noe jeg har sluttet å vente på, og det er svar fra en rammemaker (gaaaah! rammer!) som jeg har funnet og som er bra og som jeg har brukt litt, om to bilder jeg vil ha rammet inn, men ettersom han ikke svarer og jeg nå har ventet i to uker må jeg finne en annen løsning.
Ja, og så venter jeg på en annen forsendelse, med svart blekk. For ingen har alt.

Nå venter jeg på at Schenker tar telefonen sånn at jeg kan si at jeg ikke er på kontoret på at par timer. Hallo, Schenker Kirkenes, leser dere bloggen min?

Og så venter jeg på en uttalelse i skrifts form sånn at jeg kan sende inn klagen til finansklagenemnda.
men det er ikke så viktig for dagen i dag. Jeg bare følte at jeg måtte avslutte med noe.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Du og du! Eg er 60 år, så gamal at eg ikkje har for vane å seia at eg elskar ting - og eg trur ikkje at eg seier det no heller - men det var det ordet som fall meg inn etter dagens blogg. Denne bloggen altså - eg ...... han! :-)

Eg for min del ventar og på papir - langvegs frå - bestilte litt berre - for å sjå kva eg får... for sant å seia greidde eg - som vanleg - ikkje akkurat å bestemma meg for kva eg skulle bestilla...

frk. Figenschou sa...

Jeg tenker innimellom at jeg ikke har det ordet i dialekten min...
uansett, jeg elsker at du er tilbake i kommentarfeltet!

Tre middels ukjedelige ting som har hendt i dag

1: Jeg fikk et prosjekttilskudd til et prosjekt som er fullfinansiert. Da høres det ut som jeg trikser til meg penger, men det betyr at jeg ...