Jeg skjønner ikke hvorfor jeg trodde selvangivelsen skulle ta tre dager? Har den gjort det før?
I fjor og i forfjor var det forsåvidt veldig komplisert med dødsbo og salg av eiendom i utlandet, dét tok jo litt tid...tok det tre dager? Dette er litt forvirrende.
Jaja. Nå sitter jeg på kontoret igjen da.
Og hører på han plaprekongen borti gangen. Herregud som han prater. Da jeg kom på jobb, sto han på parkeringsplassen og prata. Det vil si, han gikk etter en bil som drev og parkerte og prata med sjåføren. Så sto han oppe i gangen og prata med noen, men man vet jo aldri hvem, for man hører bare ham. Og så har han sittet på kontoret sitt, med åpen dør såklart, og sjabbet og sjabbet med noen. Og jeg klarer ikke jobbe, eller, jeg har sortert og flyttet noen gamle tegninger, men alt som krever at man selv klarer å hekte to ord etter hverandre i en tankerekke går ut. Så det gjorde jeg og.
Jeg gikk og kjøpte lunsj. Og jeg gikk på fretex for å se om de hadde en lufttett boks og eller en frakk og eller et forkle som jeg kan jobbe med, det skvetter jo sånn i blekk her på atelieret for tiden. Det hadde de ikke men de har jo ikke alt. Jeg tilgir dem det.
Da jeg kom tilbake forlot en svett og rødkinnet mann kontoret, han så litt lei ut for å si det sånn.
Og nå er det stille. Nei, nå ringte han noen. På høytaler, som vanlig.
Ååååh gi meg litt fungerende arbeidsmiljø.
Og en arbeidsfrakk, men det må jeg vel skaffe selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar