Jeg har hatt så veldig, fryktelig, overveldende trang til å kjøpe ting på internett. Dette er noe som skjer, tror jeg, når jeg egentlig ønsker meg et litt annet liv. Når det innværende livet blir litt for aminiiiiistrativt. Da vil jeg ha et nytt og spennende liv i Australia og siden det ikke er oppnåelig blir en ny vase et forlokkende alternativ. Eller ikke akkurat vase, men deri ligger litt av problemet, det er aldri noe spesifikt. Jeg vil ikke ha vase, ikke nye klær, ikke nytt sengtøy, ikke noe som kommer inn i hjemmet og tar opp plass sammen med en til av akkurat det samme som jeg har fra før, men jeg vil så gjerne internettshoppe litt.
Det jeg vil kjøpe er vel egentlig Australia.
Til dette kommer at jeg egentlig ikke vet hvordan man gjør det, jeg tror jeg kommer på noe sånt som to nettbutikker i farta. Men jeg viiiil. Det drar i meg. Ting, jeg vil ha ting!
Så jeg sa til the Stig i går at jeg har sånn kjøpspreng. Og det han hørte var at jeg sa at jeg hadde sånn kjøttspreng. Det ordet har jeg aldri hørt før og det er det STYGGESTE ordet jeg noengang har vært borti. Jeg ville aldri ha brukt det om jeg hadde hørt om det før heller. Men det førte i alle fall til at vi hadde den til dags dato rareste samtalen vi noen gang har hatt, om en pakke salami som ligger i kjøleskapet.
Velvel. Hvis det blir stille herfra så er det fordi de ikke har internett i Australia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar