Inn, og ut.

Det er grått ute. Det har ikke kommet snø og bilene virvler opp veistøv med piggdekkene sine. Sola trenger ikke igjennom skyene og klokken to er det mørkt. Jeg sorterer gamle bilder og ser at sånn her har det vært de siste årene. Det virker helt uvanlig men det er sånn det er. 

Jeg sorterer gamle bilder fordi jeg har fått ny datamaskin og tok tilfellet i akt og bestemte meg for å gå igjennom alle de titusener av bilder jeg har og slette det jeg strengt tatt burde slette. Bilder av brødskiver. Brøytekanter. Fem filmer av isflak som driver forbi. Dokumentasjonsfoto av verk, åtte nesten identiske, velg ett og slett de sju andre. Hittils har jeg slettet fjorten gigabyte (inklusive noen programmer riktignok) og jeg har bare kommet bakover til 2022. 

Og bildene av de gamle brødskivene ligger på backupen til den gamle maskinen, om jeg skulle angstes for mye over denne oppryddingen. Men det ser jeg ingen grunn til. 

Jeg angstes litt over kjøpet av den nye, jeg HAR jo maskin, den virker jo, bare batteriet virker ikke. Men så lenge man har strøm går det jo bra! Man har nesten alltid strøm!

Jaja. Den er fin denne, men det bekymrer meg litt at den ikke klarer å regne ut volumene av lagringsplass, det burde den strengt tatt klare uten å gå i stå. Det hjelper å skru den av og på, men den er fem dager gammel, det var litt tidlig å begynne med sånt. 

Det virker som om nye briller er det neste på lista, farvel titusener, for jeg innser at jeg ofte bare later som jeg ser. Men det gjør det lettere å slette gamle bilder, det skal sies.