Mye mer fengende overskrift

Mitt forrige innlegg er mitt minst leste innlegg noen sinne. Nesten ingen mennesker har klikket seg inn på bloggen, eller innlegget, etter at det kom opp. Det er åpenbart et helt avskrekkende innlegg. Avskyelig.

I dag har jeg tilbrakt dagen i kjelleren til min onkel, vi forsøker å få solgt den der satans mauseren. For det første virker ikke varslingssystemet i det digitale våpenregisteret som det skal, så man må drive å kontakte hverandre for å logge inn og ut, selgeren må be om kjøpstillatelsen til kjøperen osv, for det andre stemmer ikke våpenkortet på rifla sånn at kjøpstillatelsen ikke blir gyldig satt opp mot salgsforslaget, og for det tredje får vi ikke ut sluttstykket. Heldigvis har politiet sitt våpenkontor åpent torsdager, så jeg fikk ringt dem, men de ville heller ha mail om våpenkort og salgsproblemer, og youtube er fullt av filmer der folk enten får ut sluttstykket med bare et lite smett, eller der de ender med å hive rifla i søpla.  

Man må ha ut sluttstykket for å sende våpenet i posten. Det skal sendes separat.  

Jeg endte med å gå hjem, for så å få innskytelsen å ringe den forhenværende danske våpenforhandleren som jeg kjenner. Han er forsatt dansk da, men han selger ikke lengre våpen. Om noen jeg har lett tilgjengelig skal få det ut så må det vel være ham. Bank i bord, vegger og staur. Og stokk. Skal møte ham senere hos onkel. 

Hva om dette bare hadde løst seg? Hadde ikke det vært herlig? Pakke, sende, ferdig. 

 

Og så burde jeg jo gått på jobb, ikke hjem, det ble jo helt feil vei. Heldigvis er det noen andre som jobber, en av de andre deltagerne i konkurransen jeg er med i har sendt inn en hel masse spørsmål som jeg ikke hadde tenkt på en gang. Bra. Jeg har jo ikke tenkt å vinne, bare få deltagerpremien, så jeg har liksom ikke tenkt på prosjektet som reelt- men det må man jo for å lage et forslag. Jeg bør vel i grunn og bunn begynne å legge litt mer energi i det prosjektet, men jeg venter på svar fra gruveselskapet om jeg kan få noen skovler de har liggende i det jeg tror er en samling søppel.  

Det er vanskelig å ta seg sammen med så mange løse tråder flagrende overalt.

How to move on, liksom. Når man soon må move back. Kanskje. Og venter på mail. Og sånn.