Posten...

Jeg føler at posten på sett og hvis er den siste forbindelse med det gode gamle Norge, den gang før vi alle ble skattebetalere, men fortsatt var medborgere hele gjengen. Det er vel derfor jeg enda holder med dem, selv om jeg vedgår at katapult ville vært mer effektivt enn å bruke posten til forsendelser.
Samtidig så er det jo noe gammelsovjetisk med å sende all posten min til Finnsnes, hvor jeg aldri har vært, og å nekte meg å oppheve den adresseforandringen (som jeg aldri har gjort) annet enn ved personlig oppmøte på postkontoret på Finnsnes.
Nå har jeg skrevet et bittelite firetall på "reklame-nei-takk"-klistremerket på postkassa mi, og sannelig, i går fikk jeg post.
Men den lappen de hadde hengt opp på postkontoret der jeg bodde i Bergen vet jeg ikke helt hvor hører hjemme i den politiske historien. Der sto det at posten ikke hadde noe ansvar for at rett porto ble satt på, det var ditt eget ansvar. De prisene de post(-i-butikk-)ansatte ga, var kun ment veiledende.

Ja nei sannelig om jeg vet.

Ingen kommentarer:

Blogger videre! Uten overskrift!

Om kvelden når jeg legger meg, begynner jeg å lage en liste over det jeg skal gjøre på jobb neste dag. Det høres kanskje lurt ut, men er str...