bare, folket mitt, liksom

Vi var på kino i går, og så på kautokeino-opprøret. Det vil si, vi så vel "Kautokeino-opprøret". Ok.
Helt grei film, altså. Men det som kanskje er best er at jeg ser for meg at argumentet "folket mitt/folket ditt" vil la meg vinne samtlige diskusjoner her i heimen i, jeg vil anslå, minst en uke, sannsynligvis to. I tillegg til at jeg nok kan være så sur jeg vil om morgenen i lang tid fremover.
Det har sine fordeler å bo sammens med Finnmarks eneste renrasete nordmann.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Det vet vi ikke helt sikkert

Hilsen Åshild

frk. Figenschou sa...

Javel ja! Så han farer med usannheter!

Anonym sa...

Hah, der fikk fotografens skråsikre renrasethet et skudd for baugen, slagskipet er vel senket nå?

frk. Figenschou sa...

Nei, du vet, han er trønder, og da vinner man, uavhengig av rasediskusjonen.

Anonym sa...

Såg deg i dabla! Du er fin! Og kjempefint bord! Sånt vil eg ha te jul.

frk. Figenschou sa...

Takktakk! Nå ble jeg glad!

Ja, jeg får vel klippe ut og henge på veggen.

Her holdt jeg på å lage en overskrift med ordet "bærekraft", men det er nok det kjedeligste ordet jeg vet.

Himmel og hav så trøtt. I går la jeg meg klokken åtte. Da hadde jeg begynt med Treg og Utydelig Tale, som listet opp i bivirkningene. Men de...