Min første julaften med sol.

Og det er litt rart. Men veldig bra. Når man begynner å nærme seg førti er det kanskje på tide å slutte med skilsmissebarnsjul med tolv stasjoner og Jevn ForeldreFordeling på programmet på en julaften.
Søstersen nærmer seg bare tredve så hun har tatt seg av det der i år. Og jeg har vært på Stokkeholmen.
Og egoistet meg.
Planen var å gå på den nærmeste kirkegården her, før middag, og sette ned noen lys for de som ligger på Sandnes og Kirkenes. Sånn at det blir litt som hjemme selv om jeg er her.
Men selv om jeg har forstått at det er sol her, selv midt på vinteren, hadde jeg likevel ikke forstått at dette også gjaldt kirkegården. Så da vi la ut på formiddagen, var det i skinnende sollys. Og da er det litt rart å tenne lys. Eller, mer teit enn rart. Så vi gikk en tur i solen og myste og knaste sølepytter istedet. Søstersen lovte å tenne lys for meg for de som liksom er mest mine og som resten av familien ikke pleier å gå til. Så tok hun seg av det også. Men hun hadde jo mørtna, det hadde jo ikke jeg.

Så så vi Kalle Anka. For det gjør man jo her og vi jobber jo stadig på med integreringen. Skjønt det der dopp i grytan kan de jaggu meg bare ha for meg. Æsj. Æsjes. Greit, jeg har ikke sett det i ferig versjon men i uferig versjon ser det ut som en slags aspik i kjøttdeigpakning. Og pinnekjøtt driver de ikke med men det var jo denne laksen jeg ikke har speket som var planen.
Mens vi lagde laks ringte pappa meg hvert femte minutt. Sånn på facebookskype som vi pleier å bruke. Greia er at vi tror det er noe galt med den for tiden, den oppfører seg rart og er ikke som vanlig. Det er vanskelig med teknikken. Og da blir pappa sånn at han må bare prøve om det funker NÅ DA. Og det gjør det ikke. For når jeg svarer skjer ingenting. Men kanskje senere? Som...NÅ?
Så jeg sprang mellom fennikelsalat og datamaskin og prøvde å svare og blei dritirritert. Så til slutt ringte jeg ham på fasttelefonen. Som han overrasket svarte på. Tror ikke den har ringt siden 1998.
IKKE RING! JEG SKJÆRER FENIKKEL!
Jeg innså senere at jeg kunne jo bare lukket facebook. Så slapp han fristelsen. Og jeg slapp å springe som en tulling og villmanstrykke på alle knappene med fenikkelfingre.
Men da fikk vi jo ønsket hverandre god jul. Og avtalt å ringe hverandre klokken seks. Nå som han hadde funnet det manuelle telefonapparatet og det igjen var mulig å oppnå kontakt over landegrensene, mener jeg.
Halv seks ringte han. For han var så spent på om jeg hadde åpnet gaven fra ham. Vanligvis er det jeg som ikke klarer å vente på at de andre skal åpne gavene fra meg, men i år hadde jeg faktisk helt uvitende fått viljen min igjennom og pappa og søstersen hadde åpnet gavene fra meg på lillejulaften.
Det har jeg jo prøvd å mase meg til hvert år men de har vært så standhaftige. Men i ÅR altså. Når jeg ikke var der! Litt usikker på hva de egentlig dreiv på med der. Men de gikk vi altså igjennom i gårkveld og alle var fornøyde med mine påfunn. Ahhh.
Men om jeg ikke skulle åpne den fra pappa snart?
Så ble vi enige om at han skulle ringe klokken seks. For vi var midt i multekremen.

Og jeg fikk et kidskinn! Og det har jeg faktisk ønsket meg, uten å si det til noen! For jeg synes de er så fine, men her er de så dyre. Så det har liksom ikke vært noe å ytre seg om. Men pappa såklart. Han har jo kontakter. Og litt flaks. Og synes også de er fine. Så det hadde han plutselig fått for seg at han skulle kjøpe og sende.
Jøsses.

Nå hører vi på julemusikk. Og ser på tv. Og venter på at resten av familien skal ringe. Eller på at vi skal ringe dem. Alt ettersom.

Jeg må huske å takke min søster for det foryngelsessettet til huden min jeg fikk i julegave. Hun mente vel at det er sånn man trenger når man plutselig er blitt for gammel til å komme hjem til jul.

Men god jul til alle dere der ute da!