Når det er to grader hele sommeren sier vi "det en nu bra lite mygg ihvertfall."
De siste dagene har vi derimot hatt skikkelig søringsommer. Og endel mygg da. I dag var vi i Pasvik, fordi jeg har kunsten min der, under en presenning i selveste hovedmyggholet virka det som, mygg og klegg og knott og varmt, og henta ut noen verk som skal sendes til Sverige. Heldigvis var ingen av verkene i den kassen som har montert 55 kg glassplater på lokket, og faktisk lå de begge øverst i hver sin kasse, og faktisk hadde hun som hadde pakka dem ned tapa fast et bilde av verket på bobleplasten rundt verket, så det gikk så enormt mye lettere enn vi hadde trodd. Det var nesten så vi ble enige om å kjøpe flakslodd på veien hjem.
Mannen med innestemmen, som eier gården kunsten står på, var ute og kjørte på veden sin, men han hadde lagt fram drill og bits og brekkjern, og det var da enormt omtenksomt. Hadde med egen drill da, men brekkjern kom vi ikke på før vi hadde passert Norol. Heldigvis fikk vi ikke bruk for det. Jeg har kvidd meg for denne operasjonen i ukesvis. Og så bare tjopp-tjopp-tjopp.
Før mormor visste ordet av det hadde vi vært og henta Jendor igjen. Det gikk liksom ikke an å ta ham med på kunstutgraving, dessuten slektes han på sin mor og spyr av det meste av maskinell bevegelse.
Bæremeis derimot. Mmm. Han elsker bæremeis. Jeg også egentlig. Jeg mener, jeg hater ryggsekk. Jeg har alltid hata å gå tur med ryggsekk. Jeg fyller heller lommer og hetter og hatter til jeg ser ut som en masurbjørk. Bæremeis derimot, den er jo egentlig tyngre, men det er som en ryggsekk som synger og pludrer og klapper deg vennlig på armene. Mye bedre. Altså, det er jo fantastisk! Bortsett fra den gangen jeg hadde glemt hårstrikk og Jendor brukte hele turen på å prøve å dytte bort hodet mitt. Bort som i av. Han ville gjerne at vi skulle fortsette turen, men kanskje jeg kunne vurdere å legge igjen hodet en plass?
Babyer. Ingen virkelighetsforankring.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar