Hurra!

Har brukt deler av kvelden i går og formiddagen i dag på å forklare mine urbane feministkompiser i Sverige at nasjonaldagsfeiringen ikke er et utslag av rabiat nasjonalisme.
Døve ører.
Jeg er heller ingen ukritisk tilhenger av søtnemai, men hva er egentlig galt med å ta seg en dag til å feire at man ikke må flykte i små båter over Middelhavet og at man har et fungerende sosialsystem? Ved å gi barna is, kle seg ut, og springe stafett?
Å påstå at søtnemai er en del av den negative nasjonalismen som feier over Europa er som å påstå at Earth Hour har noe for seg i et miljøperspektiv.

Der fornærma jeg sikkert noen fler enn svenskene jeg kjenner.
Jaja.

I morrest dro vi på oss koftene og ullgenserne og fant fram flagget jeg i panikk hadde kjøpt på matbutikken da jeg i går kveld plutselig kom på at jeg har jo en unge og at sånne gjerne vil være med på søtnemai, og gikk ut på plenen og så på skoletoget som kom MARSJERENDE TUNGT I TAKT ikledd MILITÆRUNIFORMSKOPIER forbi.
Jendor var skuffet og forferdet. Han hadde forventet seg et tog og så kom det en masse unger og opptil flere korps som tuta og tromma.
Og jeg. Jeg satt i gang å hylgrine. Jepp. Plutselig. Mens hele Kirkenes paraderte forbi meg.
Åh, så himla dårlig timing. Men hun som gikk først i toget var hun politidama som kom da pappa døde. Så jeg ble litt satt ut. Men trodde det gikk bra. Men SÅ! Bare plutselig velta det ut!
Og svigersøstra mi kom akkurat da togende og hun ble jo litt forferdet over ansiktet mitt som litt uten forvarsel bare sprakk, og kom holdt rundt meg. The Stig, som opererer i en litt høyere sfære enn meg får ikke alltid med seg hva som skjer her nede og trodde jeg var lei meg fordi jeg ikke fikk spille tuba.
Og jeg gråt og gråt. Og toget marsjerte.
Resten av dagen har jeg bare grått.
Vi skulle jo vært sammen med pappa i dag.

The Stig og the Twig er oppe hos farmor og spiser middag. Jeg har unnskyldt meg med Bæsing og er hjemme og flytter på ting og vanner litt blomster.
Nå ser jeg at folk har stilt seg til igjen, så det kommer nok et folketog forbi her snart.
Det er mulig jeg holder meg innendørs.


Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...