Snørr følger snørr

Det jeg ikke fatter er hvordan det henger sammen at Jendor kan komme hjem fra barehagen og være litt snufsete, sånn en to dagers tid, og da ligger jeg i tre dager minst og den fjerde-femte dagen er jeg heller ikke helt i stand til å gå på jobb. Hvorfor blir jeg bestandig så sinnesshukt forkjøla når andre ikke blir det?
Det er som om immunforsvaret mitt bare heihei, lille virus, stig på stig på, vi skal ikke plage deg vi, for vi har annet å gjøre.
HVA DA ANNET???
Jeg deltok på den der koronaundersøkelsen fra myndighetene, da skal du blant annet svare på hvor mange ganger du har vært forkjøla det siste året, men makssvaret var 6, så der måtte jeg være unøyaktig. Men det forteller meg jo også noe jeg visste godt fra før, at jeg er uvanlig mye forkløla.
Og dét har vært veldig fint med denne koronaunntakstilstanden. Jeg har ikke vært syk siden mars! Og det har vært veldig deilig. Permanent isolasjon er kanskje en tilstand for meg, har jeg tenkt.
Så er det jo også ekstremt bra timing å prikke inn den første forskjølelsen på lenge akkurat samtidig som snekkeren kommer og får hele huset til å dure og riste.
Ja, jeg ligger nå bare her jeg. Og slapper skikkelig godt av med snørrpapiret mitt, mens det borres i grunnmuren.

Ingen kommentarer:

dette er en overskrift, jeg fant ikke på noe bedre

Det er mulig det er på tide å bytte briller igjen. Fint, for det var jo så utrolig lite styr sist gang. Iallefall får jeg vondt i hodet hver...