Friksjon

Jeg hadde jo uttalt at jeg ønsket meg et friksjonsfritt møte. Det var det muligens, men det gikk ikke glatt. 

Det som fungerte: 

Opptaksfunksjonen på zoom!

Det som ikke fungerte:

Den ene (av to) forskere dukket ikke opp, uvisst av hvilken grunn.

Den andre forskeren hadde problemer med teknikken. Vi hørte nesten ikke hva hun sa. Hun sa hun hørte oss fint, men da jeg ble bedt av møteholder om å introdusere meg, sa hun And vaat vaas de question? I didn't get it? så det var jo åpenbart at hun heller ikke hørte oss. Det hadde muligens med at hun ikke hørte, kom det frem senere, hun ventet på nye høreapparater. Til tross for problemer med kommunikasjonen i dette som skulle være et dialogmøte, holdt hun et lengre foredrag. På et tidpunkt ble dette stoppet, fordi vi ikke hørte, og følgende ble prøvd: Hun ringte opp møteholder på telefonen og telefonen ble holdt opp mot høytaler. Det gikk ikke pga ekko.

Hun ringte opp møteholder og holdt foredraget sitt til henne istedet. Det funket ikke pga idiotisk. 

Hun ringte opp møteholder sånn at møteholder kunne gjenta det hun sa til oss, det funket ikke pga tungvint og pga at forsker ikke tok pauser i foredraget. Så store deler at møtet besto i at vi satt og så på et menneske som oppgitt satt og hørte på noen snakke i telefonen sin. Tilslutt avbrøt jeg og sa at nå må vi se på hva vi får ut av dette. Da var det gått langt over en halvtime og den andre kunstneren måtte snart gå. Kunsthallsjefen hadde kommet ti minutter sent til møtet så vi var allerede litt bakpå tidsmessig. 

Huhei som det går. 

Det var ingen som hadde tid til å møtes igjen, så nå skal vi forsøke å ta dette skriftlig, og det bekymrer meg litt, for jeg skal holde et innlegg i et forum basert på denne diskusjonen. 

Barnets liv er ikke helt friksjonsfritt, det er mye drama i venneflokken. Jeg kan ikke helt manøvrere det og det skal jeg jo heller ikke. Men avogtil må man være den voksne som tilbyr sitt oversiktsbilde av det som skjer. Jendor har mest jentevenner, og beklageligvis er det jo en typisk jenteting, det der med styring og posisjonering og å ikke være helt ærlig om hva som foregår. 

Og så er det jo det der med andres barn. Hva sier man når noen kommer bare fordi det er bakt brownies, går fordi de ikke er ferdige, kommer innom senere og spør om de kan få med seg en pose brownies hjem? Nei sier man såklart, men man forklarer jo ikke hvorfor dette er å være en dårlig venn. 

Fordi man ikke vil være en faktor som gjør at barnet blir upopulært. 

Det jeg kan gjøre er å snakke gjennom hva det er som skjer, med barnet, og finne ut av hva det egentlig er som foregår, og legge skylden der den er, hos de som ikke oppfører seg. Det er så lett, i alle aldre og situsjoner, å skamme seg over å bli behandlet dårlig. Men det er jo ingen skyld den som blir behandlet dårlig, har. Gjenta til store og små. Gjenta om fortid, nåtid og fremtid. Gjenta til seg selv. 

. 

Hjemme med ferierende barn

Det er høstferie, men vi skal ingenting, for the Stig kan ikke ta fri. Jeg er forsøker, igjen, fortsatt, å underholde mitt barn, som jeg gjorde forrige uke da the Stig tok fri for å kjøre hjem sin mors bil fra sydligere strøk. Men da gikk jo barnet på skole på dagtid, nå er det altså høstferie. Vi har ryddet bort lekebenken hans, som både er deilig, for, masse leker og rot i stua, og trist, for, aldri mer masse leker i stua. Jeg har ikke lengre et barn som helst bare vil leke hele tiden. 

Jeg ville ha en lenestol i det hjørnet, men vi har brukt dagene på å (rydde og) få opp en krok med madrasser og puter og tepper og lys sånn at the barninski skal begynne å gå hjem fra skolen selv. Da kan han gå hjem, skru på alle lysene i den kroken, og ha en plass der han føler seg trygg, til vi kommer hjem. Er planen. 

Sånn skandinavisk minimalisme. Dithen når vi aldri. Nå er det maksimalisme med kosekrok og lite ledig gulvflate. Jaja. Det er jo veldig koselig. OG TRANGT.

Men det er alle sitt hjem.

I dag steppet supertanten inn igjen, for jeg må ha et møte med tyskerten klokken tre, og jeg sa til the Twig at da MÅ jeg få være i fred, og han sa at det kan jo godt være at han må komme og klemme meg noen ganger fordet, så det lovet ikke godt, men nå er han på en høyere høydemeter og i et annet hus så nå blir det klemfri møtetid. Jeg håper også på friksjonsfri. Men vi får se. 

Nå skulle jeg legge til bilde av den kroken, som ikke er en minimalistisk lenestol, men blogger vil ikke lengre la meg laste opp bilder, så det blir med den som med den der ukeplanen på plexi. 

Sukk.

Synstolkning: Sammenbrettet madrass fra dobbeltseng i et hjørne, drapert med sengeteppe med grågrønne blader. Fra taket henger en lampe. På madrassen er det store og små puter. To sitrontrær skjermer kroken fra resten av stua. På gulvet står en rundt gulvlampe. En aviskurv står på gulvet med to donaldpocket liggende ved siden. På veggen er gamle skuffer skrudd opp som hyller. Kosefisk stikker opp av hyllene. 

Takk for meg.