Drukningsdøden

Jeg holder på å skrive et diktepos. 
Nå ble dere overrasket nå. Nei, men ja, men nei, altså, jeg har sagt ja til å skrive en slags alternativ byvandring for Kirkenes, til en lokal festival. I denne byvandringen inngår en slags (oppdiktet) reisebeskrivelse fra den (virkelige) arkeologen som var den som sa at vi må slutte å spørre når samene vandret inn i området, spørsmålet er når den samiske kulturen utviklet seg i området. Det er altså snakk om samisk steinalder osv. Han var nemlig her og grov masse. Han var jo arkeolog. Og dansk var han og. Og når man setter sammen helt tilfeldige setninger fra hans arkeologiske rapporter, blir det liksom så poetisk. Så der har jeg tatt av da, for jeg er jo kunstner og ikke akademiker. Nå overgår innslaget fra arkeolog den opprinnelige byvandringen, som jo var bestillingen, så det må jeg se litt på, men iallefall, dette dikteposet består bare av setninger som allerede er skrevet. Av den danske arkeologen. Dette er litt vanskelig. Og litt lett, for det er jo bare å sette sammen noe som allerede er skrevet, men det er veldig vanskelig å få noe ordentlig framdrift i dette eposet, for i materialet jeg henter teksten handler veldig mye om...det samme. 
Det er mye gress og lyng og sand. Og ting man finner i bakken. Vanskelig å mekke sammen en handling her. 

der har altså utvilsomt været folk på stedet
mens folk har ungået den barskere kyst mot nord
I tørvemyrerne og på anden fugtig grund holder isen i jorden sig pletvis
 
men dette kan aldrig blive mer end en hypotese
vi har spor av disse menneskers færden
randstenerne var meget ildskørnede
 

 
bag dette kommer fjeldene, som her er lave og rundslidt af isen
 
Og så? Hva kommer etter fjeldene? Veldig mye mer kyst og stein og retninger og hustufter. Jeg har ca 800 sider tekst jeg må gå igjennom, eller har gått igjennom, det gjenstår et par hundre sider, og nå har jeg litt mer, bare det å finne en setning der det stå JEG hjelper jo litt på, men tiden, tiden, nå må jeg til Tyskland, så må jeg til Bodø, der må jeg gjøre ting, disse ting må forberedes, nå er det for mye. Tyskerne synes ikke zoom går an, men aaaaaaah og jeg vil jo egentlig reise, men nå er det for mye. Jeg er helt stresset over at det ellerede er onsdag i denne uke.
Jeg tror egentlig fremdrift i dansk fiktivt diktepos må få hvile en stund sånn at alt annet som skal gjøres faktisk blir gjort.


Ingen kommentarer:

Drukningsdøden

Jeg holder på å skrive et diktepos.  Nå ble dere overrasket nå. Nei, men ja, men nei, altså, jeg har sagt ja til å skrive en slags alternati...