Jeg klarte å si si ifra på en forholdsvis vennlig måte tror jeg, til tyzkerne, jeg sa Jeg synes bare vi bruker disse bildene av kunstner én i publikasjonene? Det fanger tross alt essensen av prosjektet.
Jeg følte at jeg var frekk i hemmelighet. Men sa ifra samtidig. Win-win, man vil jo ikke alltid ha en konflikt.
Men nå høres det ut som jeg bare fiser rundt og er frekk og sier ifra til høyre og venstre, sånn er det jo ikke. Jeg er også vanlig og høflig og sier ikke ifra til høyre og venstre. Og skriver glade og artige mailer. Men så er det litt sånn i min bransje at mye av det som er bra som skjer, det er hemmelig så lenge, og når det ikke er hemmelig lenge, så har man holdt på med det så lenge at det er ikke akkurat nye og spennende nyheter, så mye av det som er bra kommuniserer jeg ikke om. Bare om når jeg er frekk.
Det er ni grader ute. Det er høst, nesten høstsommer, men egentlig skulle det jo vært høstvinter eller kanskje tilogmed vinter. Haren og rypene er hvite. Det er mørkt når man står opp og lysner liksom ikke helt i løpet av dagen. Jeg skriver på den der boken, det går ofte bra frem til lunsj og så er jeg utslitt.
Og jeg må nok gå til optikeren for jeg vil bare ta av meg brillene hele tiden men det er så mye styr. Og jeg burde få sønnen til optikeren, det er egentlig bare å få gjort og ikke utsette mer. Og jeg burde gå til legen fordi jeg har jo så vondt i knærne og jeg halter, ikke hele tiden, men hver dag, og jeg er jo bare i førtiårene og hvordan skal dette gå da, men jeg orker ikke enda en gang i livet gå til en lege som sier det er egentlig ikke noe i veien her, så da gjør jeg ikke det. Noen andre burde gått til legen for meg, det hadde nok vært den beste løsningen. De kan få låne med seg kroppen min og alt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar