Jeg fikk aldri tatt av meg den longsen. I dag har jeg på en ny. Ikke kofte, for kofte alene på jobb, hva er greia, men Jendor har på kofte og først prøvde jeg å få den inn under utedressen, men så ble løsningen at jeg ble med ham inn på skolen og hjalp ham på med den der, (og da kunne vi jo hatt på komagger og skallebånd også når løsningen ble sånn, istedet for de grønne froskesokkene han hadde tatt på og som jeg ikke så før vi sto i garderoben, samer har kanskje ikke froskesokker sa han, han tror fortsatt han kler seg ut, på skolen har de lært at samer har rein, og det er et par i klassen som har det, de hjelper ikke til for å si det sånn, DU er same sa jeg, så da har samer froskesokker, men sånn veldig sjettefebruarstilig var det kanskje ikke) og så ble jeg sittende i garderoben en stund for så kom det ca 46 andre unger som trengte hjelp med sjal og belter og riskut og ruohktit og det hele, og en far også som oppgitt hadde fått ansvaret for datterens koftepåkledning, neste år klarer han det selv, heh, i år hjalp jeg bittelitt til.
Senere skal vi på samfunnshuset og se på byens gáktit, jeg og er søskenbarn og våre barn, da kan jeg ha på kofta, og da kan vi spise kake, og vi pleier å skippe den delen av sjette februar, men i år tror jeg det blir hyggelig. "Og når vi blir gamle," sa søskenbarnet mitt, "da kan vi tenke på at da vi var unge pleide vi å gå på samfunnshuset og drikke kaffe sjette februar, det blir så koselig å tenke på" og jeg tenker ikke på meg selv som ung akkurat, men det blir koselig å tenke tilbake på, ja.
Og man kan jo ikke legge ut bilder. Men den ble fin, kofta. Her er den på instagram. Nå skal jeg frykte ketchup resten av livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar