Jeg skal møte en kurator under festivalen. Jeg har møtt henne før, for halvannet år siden. Jeg husker at det var trivelig, men jeg husker ikke et ord av hva vi snakket om. Jeg husker ikke hvordan hun ser ut.
Jeg skal også ha en offentlig samtale med en annen i bransjen, jeg kjenner henne fra før. Jeg fisket litt etter en konflikt på en institusjon hun har vært involvert i da vi møttes for å planlegge denne samtalen, hun sa at dette snakket vi om da jeg var på besøk sist. Jeg husker ikke det i det hele tatt.
Jeg har stort sett problemer med å gjengi samtaler jeg har hatt med andre, når jeg kommer hjem, og the Stig siterer meg ofte med fantastiske sitater jeg ikke kan huske å ha uttalt. Jeg høres ut som en smart og morsom person, da.
Uten videre hukommelse.
Jeg tror ikke jeg holder på å få alzheimers, jeg vet ikke om jeg alltid har vært sånn men jeg er ikke forvirret og frustrert i hverdagen og glemmer ovnen på og går meg vill. Jeg bare husker ikke. Særlig husker jeg ikke samtaler jeg har hatt, om de ikke involverer store følelser. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg tenkte lenge at det at jeg ikke gjenkjente personer var en karakterbrist og at jeg ikke var interessert i mennesker, så det å innse at det er noe som heter ansiktsblind var en åpenbaring, men jeg tror ikke man kan være samtaleblind. Jeg lurer på om jeg bare rett og slett ikke klarer å konsentrere meg. Jeg vet jo at jeg ofte ramler ut i en samtale, det gjør det kanskje vanskeligere å huske dem.
Herregud. Ikke liker jeg folkemengder og sosiale settinger, ikke husker jeg folk og ikke husker jeg samtaler, for en toppenperson.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar