Igang!

En hel sommerferie har gått og i det jeg skrur på jobbdatamaskinen setter jeg meg til å blogge. Veldig  bra arbeidsmoral. Det  var heller ikke den beste starten på arbeidsuka å glemme nøklene til jobben. Så nå sitter jeg på biblioteket hjemme. Og skal på et tidspunkt jobbe, når bare jeg er ferdig med å blogge og kanskje kaffen er kokt osv.

Jendor starta på SFO i dag så det som har vært av dag hittils har jeg tilbragt der. Jeg har lovt å hente tidlig, men det virka som det gikk bra. Mye nytt, men det er en smart og sosial type, den der Jendor, så ofte går nye ting greit. Bank i bordet. 

Nå skal jeg fullføre den lista jeg nektet meg selv å ferdigstille klokken 0100 i natt, for når man har lagt seg skal man sove, ikke gå på jobb, og så får vi se hvor effektiv resten av dagen blir. Akkurat nå husker jeg bare én av de tingene som skulle vært på den lista, og det stemmer bestemt ikke, for da hadde det ikke vært en liste, men bare et punkt, og det er ikke noe å basere en arbeidsplan på.

Hepp!

Litt mer som ferieaktig ferie.

I dag var det mer anstendig vær. Det er greit at man ikke skal klage, men jeg kjenner ikke en sjel som har flyttet til Finnmark fordi det er så jævlig varmt her, så over tredve grader i en uke er i overkant for trivselen. Også fordi, joda, det kan være fint på individnivå at det er varmt og at det ikke er mygg, men- hvor er myggen? Hvorfor er det så varmt? Hvor er laksen? Biene? Jeg er vokst opp i sommerlue og sommervotter, dette er noe helt annet. Og det er ikke første sommeren heller. Jeg mener, det virker ikke lengre som unntaket. Muligens må vi bygge noe på tomta så vi kan sitte i skyggen en plass. I Finnmark. Unnskyld, jeg mener nordøstlige Troms.

I dag fikk vi unnagjort noen ærender, kirkegården for eksempel, og himmel og hav, jeg kjenner mange som er døde. Det begynner å bli litt rart, men jeg skjønner at det er alderen. Det er også på kirkegården man går på slektninger, nå sikter jeg til de levende, det er liksom der vi møtes. Traff et søskenbarn og deretter en tremenning som egentlig ikke bor her, men hun har leilighet her, og så hadde hun lagt høreapparatene i bilen og uten dem er hun døv, og når man ikke skal skryte på seg noe så er det bare å innrømme at jeg har glemt de fleste av tegnene jeg engang kunne, og selv om ingen er så uhøflig at de sier noe, så snakker jeg veldig grøtete når jeg slår over. Men hun leser på munnen da, når hun bare ser i min retning og det var barn og hunder og mygg og gravere og i det hele tatt. Hun lurte på om jeg ville ta runden en gang til, sammen med henne, men er det en plass myggen fortsatt holder til, så er det på kirkegården, så jeg dunket henne hart i panna (der satt det en mygg) og dro, og tenker at hun dukker nok opp på verandaen min, MED høreapparat. Og da skal jeg ikke dunke så hardt.

Trehytta har liksom trekt seg litt sammen, jeg brukte sisaltau som et bærende element i konstruksjonen og det viser seg at det krymper når det regner, såpass at store treskruer har blitt dratt rett ut av treet, så nå har jeg kjøpt syntettau og skal fikse. Det er ikke fullt så estetisk tilfredsstillende men det får man bare ta.

Jeg hadde egentlig lovet å ha gjort det allerede, men det er noe med kirkegården og tusen ærend etterpå, jeg må bare sove. 

Så det får bli morgendagen.

Og så kommer overmorgendagen og etter det drar vi til Trønderlagen. Vi har kjøpt badesko og badeshorts til minsten så da blir det vel regn i fjorten dager. Det har hendt før, for å si det sånn.

Og så må jeg bare be om unnskyldning til de som kommenterer og blir ignorert. Det er det verste jeg vet hos andre bloggere, ÉN kommentar så gidder du ikke svare? Nå er jeg sånn sjøl.

Unnskyld.

Nå er jeg frisk! Nå er det kjempevarmt! Nå er jeg kjempedårlig til å blogge! Vi har bygd trehytte! 

Langsint.

I dag har jeg faktisk sittet litt på verandaen. Og spekket en laks. Så jeg er bedre.

Men jeg er fortsatt irritert på peonen.

Hmpf!

Nå er jeg litt sur for nå har jeg vært syk hele ferien min. Det er uhuhuhurettferdig. Faktisk. 

Det vil si vi skal jo to uker på ei hytte i Trønderlag men det er strengt tatt Jendor sin ferie, ikke min. Jeg skulle jo ordne og fikse med huset og så etter sånt som var tomt av krydderurter og mure opp en kant i bedet og male vindskjermer og snekre to blomsterkasser. Og gå litt på jobb og kose meg. Og i tillegg står den jævla peonen jeg alltid har ønsket meg og blomstrer utav ville helvtt. Jeg ser det gjennom vinduet. Én gang har jeg også gått ut for å se på den men jeg orket egentlig ikke. God timing peon, og tusen takk.

Nå går jeg og legger meg litt igjen.

Sånn var det ja.

Alle vet jo at det som egentlig skjer når man har ferie er at man blir syk. Når jeg blir frisk må jeg vurdere om ikke ferien er over. Ti poeng til ferien.

Ferieliv.

Så det som skjer når man har ferie er jo både at barnet blir sykt og må være hjemme og at man selv må en tur på jobb. Og det er helt fint det altså, eller, ikke for det stakkars barnet såklart, men egentlig syntes han også det var greit med en fridag, og jeg har jo hadd denne jobben noen år og vet at helt fri ikke er et gode, så det er fint. Alt er fint.

Jeg har fått en ny tegnekommode. Den er, som alle tegnekommoder, enorm, så nå må jeg ommøbelere kontoret og nå blir det altså trangt her folkens. Det har det vært lenge, men nå blir det som å sitte og jobbe på overskuddskottet til en møbelbutikk. Men med tegnekommode da. Og så må jeg sende noen fakturaer, og det blir jo alltid litt sånn: hei, du kan sende fakturaen på vederlag til sånn og sånn adresse. Og så spør man, for sånn er man skapt, og hva med den avtalte summen for arbeidet? Istedet for bare å sende den fakturaen. Også. 

Og så må jeg prøve å reklamere på diverse facebooksider for utstillingen min som stenger lørdag. Det blir deilig når det ikke vaser folk rundt der inne lengre for da skal jeg jobbe litt der igjen. I ferien. 

Og oppdatere hjemmeside. Og diverse. Og innimellom, når jeg har lyst, skal jeg la være, og være hjemme og veve og potte om planter. Og passe hagen. Og det er stas.

For bare fire år siden kjøpte jeg et drivhus!

Men så måtte det katastrofedreneres. Og så måtte verandaen rives. Og så måtte den bygges. Og så skulle det snekkere opp med stillas på verandaen og rundt hele huset. Og så skulle verandaen oljes. Og så skulle den ikke det likevel. Og så tenkte jeg faen heller, det blir aldri tatt noen avgjørelser her, vi oljer vel rundt da, og så satt jeg opp det israelske drivhuset jeg hadde kjøpt med dårlig samvittighet i 2017 og som har stått i veien i alle garasjen og husets ledige krinker siden da. 

Selvfølgelig var det ikke verdens beste bruksanvisning. På ingen måte. Her skal jeg ikke gå i detaljer for jeg blir så sur. Men jeg fikk det opp! Og på plass! En helt annen plass enn opprinnelig tenkt! Og satt inn tomater og paprika og chili og krydderurter og ja, visst er det sent å sette ting i drivhus i nesten juli, men se da:

 

 

Mye bannskap i denne fasen. 

 

 

 

Men så ble det bare glede! Det vil si litt blandet glede for døra satt fast så ikke ti ville hester som ikke hadde blitt ledet til vann siden forrige mandag skulle klare å få den opp. Det tok lang tid å fikse. Men SÅ ble det bare glede!

 

  

 

Vi tåler en vinkel til!

Og nå må jeg skaffe en hylle og så skal jeg så litt mer krydderurter så vi har utover, for eksempel grønnkålen min har dødd men det spørs om den rekker å komme seg om jeg sår ny, og så må jeg potte om alle små fine sommerblomster som jeg har kjøpt for øyets skyld.

Et annet prosjekt, som startet før jeg tok ferie (Åh! Jeg har tatt ferie! Det glemte jeg å si! Det vil si jeg jobber bittelitt men i all hovedsak har jeg ferie!) var det å få flytta blomsterbedet. Det lå i skyggen og var så fullt av ugress at jeg ble maktesløs. Det var mer plen i blomsterbeddet en i plena, for der var det bare grus etter dreneringen og påfyll med "mold" som var mest steinmasse fra dreneringsfirmaet sin egen "mold"-produksjon. Så da bygde jeg et nyt bed i hellingen over verandaen og flyttet tue for tue med blomster over, plukket tue for tue ren for ugress og satt ned. Jeg ble skikkelig glad av å holde på med det! Og så vokser det jo nytt ugress, og det må lukes alltid, men jeg har jo ferie og noe må jeg jo ha å holde på med, og jeg er heller ikke helt sikker på om jeg har fått med alt eller engang riktige planter, men det ble MYE bedre enn det var.

Bed før. Det vil si etter, her har jeg flytter over alle plantene, men det er ærlig talt ikke så stor forskjell i utseendet.

Nytt bed! Og så har jeg kjøpt en PEON og det har jeg ønsket meg i all tid, og hun i butikken sa den må stå lunt og lyst, og den plassen finnes ikke, så om man ser nøye etter har jeg liksom gravd ei della (ei..hva heter della på bokmål?) og kledd den med stein og satt peonen og litt timian nedi der og så håper jeg det beste.

Og nå skal jeg gå på butikken og kjøpe rustfri krok og så skal jeg sette en krok i veggen, og så kan jeg sitte ute og veve. Himmel og hav så bra man kan ordne seg.

Puster uuuuut. Ogskyndesegåpusteinn

Nå er utstillingen åpnet og jeg har vært litt redd for at det skulle komme sånn ca tre personer for det blir alltid så ubehagelig for de tre som kommer, men det kom 61 så det var jo innafor. Det ble nesten utafor for det ble vanskelig å holde meteren.

Og i dag skulle jeg ha fri, det har vært planlagt siden tusen år, for man blir jo så sliten av det der utstillingstullet, så det er jo klart at det var i dag MTAB som skal hente kunsten min og som jeg har prøvd å få orga hit siden jul, ringte. Og nå kommer de i morgen og henter kunsten. Så da måtte jeg på jobb både på fredag fridag, for å pakke og ordne med proformafakturaer og det hele, og i morgen som er lørdag, men det var egentlig planlagt for jeg må til utstillingen og vise vakten litt greier. Lyskoblingene og sikkerhet. Og det hele. Det er jo en brannruin, egentlig.

Og før eller etter må jeg på kontoret og få avgårde noe kunst. Og så må jeg ikke hvile på laubærene, for både det ene og det andre må ordnes, men jeg skal ta fri hvis det er finvær og jeg har lyst å ha fri, for jeg tror jeg skal ta litt ferie. Når man har hus må man ha ferie. Ellers råtner huset på rot mens man er på jobb. 

avgjørelser man tar

Såh, det er jo når det er utstillingsåpning i overimorgen at man finner ut at jeg tror jaggumeg jeg maler en del av dette gulvet her, og det er såklart det verket som består av 50 deler der en god del av dem er tunge glassplater som står på det gulvet, og det er sannelig ikke sikkert at det er en god idé engang, men nå er det nå malt og så får vi håpe det tørker.

vaker

Jeg holder på å sette opp en utstilling. Jeg har null tid til noe. Akkurat nå ihvertfall, jeg har jo en tendens til å være ferdig i god tid så kanskje jeg er mer på banen om en ukes tid. Nei, vent, da er det jo faktisk åpning. Tiden og veien dette.