Jeg har vært hos sånn fysiopefft og fådd knadd opp de stive skuldrene mine. Som jeg ikke visste var verken stive eller årsaken til alskens problemer. Jeg mener, jeg er jo sånn vagt klar over at man egentlig skal kunne snu på hodet like langt begge veier osv, men jeg regner meg egentlig ikke selv for stiv i skuldrene før det gjør vondt å svelge.
Fysipefften regnet på en annen måte.
Så plutselig var jeg befridd fra en stivhet jeg ikke hadde lagt merke til, før nå som den var borte. Som en evig tilstedeværende, litt enerverende vifte som plutselig skrus av dere vet, og alle senker plutselig skuldrene.
Jeg og.
Aaaaahhhhhh......!
Men SÅ!
Ble jeg jo stiv i skuldrene igjen for det er jo tross alt en slags normaltilstand. Og faen så jævla irriterende det var da! Bare ååeh! Aueh!
Så nå må jeg tilbake til fysopeften.
Hm.
Litt som nesepray det der.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar