Skoft!

Nei.
I dag kom jeg meg ikke på jobb.
Jeg kom meg i jobbklærne, men det kostet det jeg hadde av energi. For en langsint forkjølelse dette var da.

Jeg jobber i kjelleren i et stort kontorbygg der det jobber mange andre med mer typiske kontorting. Vi har felles lunsjrom, som ikke alle benytter seg av, men det er et slags tynt fellesskap. Alle er hyggelige.
Jeg tenker mye på at de andre tenker mye på at jeg er lite på jobb.
Sløv kunstner. Og dette går skattepengene til. Kommer sent og går tidlig og kommer ikke i det hele tatt!
(Men jeg er jo syk!)
(Jeg jobber hjemmefra!)

Jeg har jobbet litt  med at jeg selv skal godta at en åttetimers arbeidsdag ikke nødvendigvis er logisk eller naturlig, det er en sosial konstruksjon, og jeg må få jobbe 4 eller 12 timer alt ettersom, selv. Uten at Luther kommer og kakker meg i hodet de dagene det blir fire. (Han er påtagelig lite ivrig i tjenesten de dagene det blir tolv.) Jeg har blitt litt flinkere.
Men nå som jeg er under skarp observasjon av de som ikke selv er kunstnere, må jeg visst starte på nytt med dette arbeidet.

Og så må jeg snart få bli uforkjølet sånn at jeg får laget litt kunst.


2 kommentarer:

ALL VERDAS sa...

Hugs at det er veldig krevjande med marknadsføring, og hugs at ikkje det beste reklamebyrået kunne overgått blogginga di i marknadsføring. Me skjønar jo at du er eit geni som bloggar så kjekt, og eg vil definitivt vera interessert om eg har moglegheit tilå sjå arbeidet ditt. Du må altså leggja inn blogginga med føre- og etterarbeid i arbeidstida di.

frk. Figenschou sa...

Hah! Ja sånn skal jeg se på det!

Fremmelig drift

Jeg driver altså med en form for glassmalerier eller bevegelige bilder for tiden. Jeg legger skjellakk og akryl, noen ganger også potetmel, ...