Også sånn.

I dag har vært en sånn dag som minner om høst. Jeg elsker høst. Solskinn gjennom trærne, frisk luft.

Jeg og the Stig og Jendor skulle opp og disse, som er det det heter, gikk forbi huset til søskenbarnet, ble huka inn på kaffe på solplattingen av søskenbarnets mann som var ute og bygde mer platting, vi kaffer, søskenbarn kommer, med barn, Jendor skeptisk men bra med litt folketrening, ungene leker, vi prater, det er så ukomplisert. Inn og ut på trappa etter havregryn og tørre strømpebukser og mer kaffe, stolleken, tiden flyr. Vi får med oss en pose laks når vi går.

Det er ikke så mange sånne avbrekk, men de finnes, små lommer.

Ingen kommentarer:

fortid, fremtid, nutid

Hver gang jeg treffer folk og snakker med folk så snakker jeg bare om jobb. Jeg kan bare snakke om jobb. Jeg vil ikke være sånn, jeg tenker ...