Enda et lystelig innlegg. Snart skal jeg skrive noe artig om Jendor igjen, i dag blir det dette:

Jeg skrev for en stund siden at når jeg tenker at det går opp og ned, så går det ned akkurat da.

Det går opp og ned.

Jeg leste litt bakover og ser at jeg har skrevet at midt i september, da skal jeg ha ferie en ukes tid. Innser at det må være denne uken jeg har ment, og jeg har forsåvidt prøvd, men jeg har vært en dag i pappas hus, to halve dager på jobb, og hele fredagen skal jeg være i pappas hus.
Det med pappas hus begynner å ta skikkelig på. Det er et ansvar som tynger mer enn alt annet nå.
Jobben er litt idioti, altså, jeg kunne latt være, og litt brannslukking, som er ting jeg burde ta tak i litt kvikt og dermed gjør jeg det. Men også litt idioti.
Når man nå snakker om å velge eller ikke velge dårlig samvittighet, mener jeg. Akkurat når det gjelder jobben kunne jeg vært litt mer taktisk.

Jah. Jeg blir fortsatt rasende inni meg når det kjører burgunderrøde firhjulstrekkere forbi, og det sitter noen andre i pappa i dem. Fan ta dem!
Jeg har fortsatt en åpnet flaske solo med blåkork i kjøleskapet etter ham.
Og jeg kan ikke gå på Fretex på minst to år, for alt som står i hyllene der er fra hans hus. (Det må det jo være. Men jeg har ikke vært der og sett det.)
Jeg har begynt å gråte masse igjen, tror det er fordi jeg har hatt det så travelt så lenge, både med huset, det å stå i det og rydde det en hel måned, men også å stå for organiseringen av det hele med den sorg&stresshjernen jeg har vært utstyrt med, og jobb, og rammekatastrofer, og utstillinger.
Og nå er det litt mer tid til å tenke igjen. Og da tenker jeg på sånne ting som får meg til å gråte.

Men jeg tror fortsatt på det jeg sa om at det har snudd. At etter pappa sin syttiårsdag så har det snudd. Det betyr jo ikke at det ikke er lov å være lei seg i eninga.

Jeg hadde tenkt å avslutte med å skrive at jeg får passe på å ta ferien min i morgen, men jeg kjenner at det er mye i meg som protesterer. Jobben da?
Nei, jobben, jeg har nesten ikke vært der siden starten på juli, vent, februar skal det vel være, den burde jo klare seg en torsdag til. 
(Neineineinei, må jo JOBBE!)
Øh. Får se hva jeg får til. Å ikke gjøre mener jeg.




2 kommentarer:

suziluz sa...

Jag vet att det inte hjälper, men jag tänker på dig ofta. Och hoppas att det går bra.

frk. Figenschou sa...

Joho. Det hjelper.

Avlistet

Jeg sitter og venter på et teams-møte. Som betyr at jeg har gått tidlig hjem fra ateliéret. Og det betyr at når jeg er ferdig på jobb er jeg...