Man ligger våken og hører på tyngre artilleri og store eksplosjoner.

For ikke så lenge siden hadde Russland en større øvelse, og "større" i betydningen "aldri sett på makan før". De flexet muskler mot øst og vest. Vel. Vest. NRK hadde en journalist på saken som hadde intervjuet noen i forsvaret som sa at det var sannsynlig med en invasjon av Norge.
Og om Russland skulle invadert er det nok ikke i Tinn og på Stord de merker det først, så akkurat den uttalelsen var litt ubehagelig å lese når man kommer fra Kirkenes. Alle i husholdningen sjekket, uavhengig av hverandre, alderen på journalisten, som var Ungdommelig, og senere ble artikkelen endret med en uthevet notis under om at den var endret fordi innholdet ikke var riktig.
Men det endrer jo ikke på det faktum at det er Russland på andre siden. Vet dere hvordan det er? Det ser ut akkurat som her, det er et par meter dit, det er ikke lov å gå de par metrene, og det er aldri en sjel å se der.

Kort tid etter det, kanskje på fredag? bestemte Forsvaret seg for at da måtte de også ha en øvelse, type Større, og den skulle være på natten og uvarslet, for størst mulig effekt.
Ja det skal jeg sannelig si. Her har vi nettopp lest i avisen at det er å forvente at Sovjet invaderer og så våkner man av at huset rister og det knatrer fra alle himmelretninger.
Jeg trodde selvsagt aldri egentlig at det var en invasjon. Jeg er rasjonell. Jeg sto aldri opp og dro fra gardinene for å se at det ikke banka ei russisk flåte inn fjorden.
Men sove, i alt bråket, fikk jeg selvsagt ikke.

Om det hadde vært en invasjonsstyrke, hadde vi kastet oss i bilen og dratt?
Da jeg var liten var den røde faren en atomkatastrofe, en annektering av kommunen var ikke like langt fremme i tankene. Men det kunne smelle i et atomkraftverk eller i ei ubåhavn på andre siden. Og da var det å komme seg bort. Pappa sa at om de sa på radioen at nå måtte vi holde oss innendørs og skalke alle luker mot atomnedfall, det var da man skulle kaste seg i bilen. For det var sånt de sa for at pampene skulle ha fri vei. Og da ble jeg så nervøs. Hvordan skule jeg klare å få pappa til å gjøre sånn som de sa på radioen? Hjelpes. (Det har ikke alltid vært like lett for en lutheraner å vokse opp med en anarkosyndikalist til far.)

Men om nå russerne kom knallende inn fjorden. Hva skulle vi tatt med? Dette lurte jeg på der jeg lå våken i sengen. Jeg tror jeg ville sprunget ned i kjelleren og kastet noen varmedresser bak i bilen. Mat? Men hvor langt skal man flykte, de har jo samvirkelag i Nesseby. Datamaskinene, all jobb er jo der. Passene. Ellers kan det meste kjøpes for penger, men hva med det som ikke kan kjøpes? Alt jeg ikke klarte å kaste da pappa døde fordi det minnet meg om ham? Nå skulle vi jo flykte, så det måtte være noe praktisk. Utstoppa ørn går ut.
Jeg kom fram til at jeg ville tatt noen stiklinger av plantene hans. Mulig the Stig ville blitt litt irritert om det var full fluktmodus og jeg sto der og tok stiklinger i granatregnet, men der og da, i sengen, syntes jeg det var veldig lurt. Og den lille bjella etter farmor, som pappa hadde reparert.

Tro hva man angrer på at man ikke tok med seg om man havner i en sånn situasjon?

Nå kan det jo være at det ikke ville blitt en sånn hals-over-hode-flukt. Kanskje hadde russerne kommet, etablert seg som okkupasjonsmakt, og vi hadde vurdert frem og tilbake. Her har vi jo huset vårt. Men pengene står i en norsk bank. Det er jo her vi kommer fra. Men russerne har okkupert oss.
Kanskje var ikke grensene helt stengt, kanskje man bare kunne si på kontrollposten at man skulle besøke ei gammel tante i Nesseby, og såfremt man ikke hadde lasta bilen som en annen flyktning, slapp man igjennom. Hva skulle man da tatt med?
Stiklinger.
Harddisker gjemt i hanskerommet.
Og teknostylen, som jeg bruker til å tegne med. Hvordan skulle jeg få gjemt den?
Nesten ingenting annet, så det skulle se ut som man skulle tilbake.
Tro om den norske stat hadde erstattet huset mitt? De har jo ikke beskyttet meg mot fremmed makt.

Eller kanskje det hadde vært litt fint og annerledes å være okkupert? Det ville allefall vært noe nytt. Kanskje kameratskap og samhold og fokus på virkelige verdier ville oppstått. Eller så hadde folk bare klaga på at bensinen ble dyrere under russerne. Helst det, sikkert.

Javel, tenkte jeg og var litt irritert på meg selv der jeg lå i sengen. Her har jeg fyllt et helt hus med ting og det eneste som betyr noe for deg er en tegnemaskin og et par blomsterblader? Det skal jeg sannelig ha i mente neste gang jeg rydder.
Men det er forskjell på å flykte og å bo. Det er veldig praktisk å ha et skrallesett, selv om man ikke bruker det hver dag, og utstyr til frosttapping, og det er nå greit å ta vare på de gamle mursteinene bak garasjen, men det ville jo vært idiotisk å fylle bilen med verktøy og gardinstenger og middagsservice og utstoppa dyr om man skulle skyndte seg vekk for russerne kommer.
Det skjønner jo du og, sa jeg til meg selv.
Likevel. Jeg tror jeg skal rydde litt i huset snart.