Dagen i TALL

I går hadde vi barnevakt, men vi trodde ikke helt på det, for barnet har jo hatt lav gjennomføringsevne på de greiene der, så vi gjorde ikke noe ut av det. For vi satt hjemme og ventet på at det skulle skjære seg. Det gjorde det ikke. Men det vi i alle fall fikk ut av det var en hel natt uten blekksprut bestående av spisse knær og albuer i sengen, og det er verdt noe. Faktisk omtaler the Twig sengen sin som "min seng" og min og the Stig sin seng som "sengen vår", uten noen som helst forståelse for at det er et gjesteopphold han bedriver, så det å kunne snu seg uten at en liten arm straks finner det ledige tomrommet du forlot er ganske verdifullt. 

I morrest var det minus 27, og det er jo det da at når man går til jobb, så får man så fryktelig lyst å være hjemme og fyre i ovnen når det er minus 27. Nå var jeg jo hjemme og reddet fryseren i går, men det var en veldig aktiv hjemmetilværelse, fyre i ovnen tillater en god del mer arbeid gjort på bedriftssiden. I dag skal jeg gjøre regnskapet for 2022 tenkte jeg. Det har jeg tenkt lenge. Jeg har aldri vært så sent ute med det før, noe som stresser meg, tøvete nok, for jeg har jo ikke engang fått tilsendt selvangivelsen enda og hadde jeg fått den tilsendt så er det likevel ikke før uti mai den skal inn. Men jeg lar meg nå stresse da. For sånn er jeg skapt. Heldigvis, ellers hadde jeg fått ingenting gjort.

Det som gjør det litt ekstra vanskelig i år er den nomadiske kontortilværelsen. Jeg har jo ett atelier der jeg bygger. Så har jeg ett der jeg tegner, det er 3 kilometer lengre inn i landet. Der skal jeg egentlig også kontorere, men jeg er der aldri, så det har vært lettere å kontorere hjemme, selv om jeg ikke egentlig har et kontor der. Det gjør at jeg ikke har etablert noe bra praksis på hvor jeg gjør av kvitteringene. Det letteste er jo å etablere en slags mottakssentral for kvitteringer der jeg faktisk er, men det er jo på verkstedet, og der har jeg ingen kontorgreier, så hvor skal de være, i kjøleskapet? Det mest organisatorisk korrekte vil være på kontoret men der er jeg jo aldri så hvordan skal jeg få kvitteringene dit? Så da har det blitt til at de på en måte havner på hjemmekontoret men det eksisterer jo ikke som fysisk enhet, det er jo bare der jeg setter meg for å jobbe med datamaskinen, så da kommer kvitteringene i flyt og det er jo det verste som kan skje. På en eller annen måte har de liksom havnet litt på syrommet og hva har de der å gjøre? Så begynte jeg å bare ha dem i ryggsekken men de kan jo blir borte om jeg drasser dem med meg hver dag, så da begynte jeg å ha dem i en ryggsekk som jeg ikke bruker. Det er både logisk og ikke så logisk men nå ble det nå sånn.

Mye er jo på nett. Mye er det ikke. Men nå har alt fått hvert sitt lille bilagsnummer som passer til regnskapet og så er det bare å vente til man får tilsendt det som ikke heter selvangivelsen og bli overrasket over at den har poster som ikke passer sammen med måten jeg fører regnskap på. Nuvel. Det har gått seg til før.



Ingen kommentarer:

26te april

Jeg må skrive en tydelig mail. Det finnes tydelige mailer, strenge mailer, og sure mailer. Jeg har bare skrevet en sur mail en gang i hele m...