Svenskene har ikke et eget ord for dugnad. Så i dag har vi hatt "fixardag"i borettslaget.
Det vil si at vi har hatt dugnad.
Jeg liker det. Ideen i seg selv, og å møte naboene. Han som brølte har fløtta ut og inn har en som heter Mack flytta. Til etternavn. Strålende. Jeg spurte ham om han var nessekonge men han trodde ikke det. Ikke hadde han noen ølmerker han visste om heller.
Men vi vet jo bedre.
Borettslaget liker også ideen om dugnad. Som idé. For det er ikke akkurat nødvendig. Det ble slosskamp om en sneip bak redskapsboden og det kunne ha utartet hadde det ikke vært for at et godterpapir fløyg forbi akkurat da, og selv luket jeg ikke-eksisterende ugress med et lite spesialverktøy en halv times tid. Det handlet mest om å kjøre en spikerjekk ned i sanden og rote litt målrettet rundt. Ikke alle var like heldige og måtte virre sysselløst rundt og se ut som de akkurat da var mellom to oppgaver men klar til å hjelpe altså, mens vi andre så selvtilfredst opptatte ut. Ikke faen om jeg deler på lukejobben. This gårdsplass is not big enough for both of us!
Etterpå var det pølser og saft. Og loppis. Det med loppis var ganske lurt for da kunne de som ikke hadde klart å græbbe til seg en jobb gå dit. Og så var det jo hyggelig. Jeg har kjøpt en veldig fin, veldig blomstrete bluse for eksempel. Den kan foreksempel brukes på en åpning, tenkte jeg.
Og så har jeg spist pølser. Og drukket saft. Og sjabba med naboene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar