Ja, jeg sier det som det er:
verdens finste menneske, (unnskyld til dere andre) the Stig, mitt livs lys og hjertes ledestjerne, har bursdag i dag og han har i anledning dagen kjøpt seg sånn pedalsøppelbøtte, for det har vi bruk for.
Han er så fin. Jeg er så heldig.
Eller sånn pedalsøppelbøtte hadde jeg jo overlevd uten, men ikke uten the Stig. Jeg har kanskje dårlig data-, offentligkontor- og feriekarma, og banner ofte over at den der Murphy skal komme og blande seg i alt, men i alt det viktigste er jeg heldig.
Og det er fortsatt ikke pedalsøppelbøtten jeg snakker om.
Takk for meg, det var bare det jeg ville si.
Bor i gokk, driver med kunst. Ikke så interessert i interiør.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Teller ikke
I går var jeg på puben med mor, tante, stefar og to søskenbarn. Følte meg helt britisk. Vi hadde bestemt oss for å gå ut tidlig for å slippe...
-
-Sover du? spør folk. -Får du sove? Ja, svarer jeg, og så er liksom alt i orden. Da klarer man seg i sorgen. Jeg har faktisk aldri sovet s...
-
Brev fra etterkrigstia. Da alt skulle bygges opp igjen. Til Finnmarkskontoret, som sto for pengene/oppbyggingen/skjemaveldet. Stor begeistri...
4 kommentarer:
Og hvilket vidunderlig husgeråd har du tenkt å bidra med på lørdag?
Hullemaskin! Står på lista.
Vakkert. Gratulerer til the Stig som har en som setter sånn pris på ham. Og gratulerer med pedalbøtte, det er kjekt.
Himla fint, alltså. Det där med kärlek är en bra grej.
Legg inn en kommentar