Full på jobb!

Ikke jeg altså. Og man skal ikke påstå det om noen andre heller, men det er nå et uttrykk når man synes at noen ikke helt passer jobben sin.
Da jeg jobbet på Grenselandsmuseet hadde vi et lokale som også var et møtelokale, som kommunen brukte mye. Og så var det en dag museet var stengt, det var noe med vannet eller strømmen eller varmen, og ordføreren ringte opp og vill booke lokalet til et møte samme dag. Resepsjonisten sa nei, vi har stengt, hvorpå ordføreren svarte "E dåkker full dær oppe?!" (Underforstått: Det e ORDFØRERN som ringe!) Det synes jeg var ganske ufint av henne. Så jeg har ikke tenkt å si at takstmannen som opererer i Kirkenes er full på jobb. Det har jeg nemlig ingen grunn til å påstå.
Men setningen ligger helt ytterst på tunga. For når et helt hus, sørvendt men med litt tullete tomt, går for 1,5 millioner etter månedsvis ute på markedet, hvordan kan taksten på et halvt hus, uten egentlig bad men do i kjelleren, få en takst på 2,3? Selv om det har utleiedel? Og like tullete tomt? Og ligger nesten PÅ E6?
Og variabler av dette spørsmålet har jeg stilt meg selv ørten ganger det siste året.
Takst i Kirkenes= tenk på et tall.

Nå prøver jeg å komme på om jeg faktisk har vært full på jobb noen ganger. Ettersom jeg ikke skriver timelister er jo overgangen til jobb litt flytende. Jeg har sikkert tatt et glass for mye på en vernissage en gang eller to. Men jeg har ikke laget noen skandaler. Eller forsøkt å sette takst på fast eiendom.
Men det kan jo bli en litt artig selskapslek!

For et par uker siden var jeg nesten full på jobb. For det var sånn fellesmiddag med påfølgende utgang på ateljehuset. Og det skader jo ikke å vise sitt blide åsyn. Så jeg ble med på middagen men ikke utgangen etterpå. Og det jeg gjorde, var å forlate åstedet samtidig med de andre. De dro ut, jeg dro hjem. Og poengent med å poengtere det, er at jeg ble ikke igjen og satte kontorstolen min inn på ateljéet igjen. Den jeg hadde sittet på under middagen. Så den ble stående. Og den ble borte.
Til alles overraskelse. Hvem tar en stol?
Vel, jeg har nå mine mistanker. La oss si at de var ett menneske som ikke var med på middagen. Men som var på ateljeet sitt. Og at dette mennesket aldri tar vaskeuka si. Og nekter å betale til sonekassa. Men LIKEVEL går på do og bruker både toalettpapir og (forhåpentligvis) såpe. Vel, da er du allerede en tyv. Og stjeler man fra felleskapet er ikke veien lang til å stjele en kontorstol, tenker nå jeg.
Den ubehagelige konklusjonen er vel at jeg må gå og banke på og kike over skuldra på ham når han åpner. Heldigvis er heller ikke han så høy.

Dette innlegget kunne også hett:
Frk Figenschou beskylder folk over en lav sko.