Jamenja

Det er jo ingen som vil leie hos meg fordi det er jo ingen som vet når det blir lydisolering men nå vet jeg at det blir på fredag med samme kaos med nøkler og styr og jeg, som ikke får leid ut, har vært på mitt eget atelje og tegnet noen tegninger sånn stille for meg selv, og jeg hadde helt glemt hvordan det er å pendle en times tid hver dag og tullspringe etter trikken som ankommer Gullmarsplan samtidig som t-banen men nå husker jeg det for det har jeg gjort hver dag. Og så har jeg sittet og tegnet for det var en kurator innom og ja det er en stund siden nå da, han var og så på porteføljen min som er full av skulpturer og da vi hadde snakket om den en time så han på en tegning som hang på veggen og sa kan du ikke tegne to tegninger til denne gruppeutstillingen jeg driver og organiserer, det hadde vært perfekt og jeg eeeeeh ja såklart kan jeg det, men jeg kan strengt tatt ikke tegne, og det sa jeg ikke, så jeg måtte finne fram linjalene fra da jeg studerte interiørarkitektur, og har linjaltegnet, og var litt nervøs foran neste møte for det var ikke helt som det han hadde sett henge der å blafre for seg selv på veggen, men han var over seg og nå skal jeg ha med tre tegninger, for jeg hadde jo såklart tegnet tolv, ikke fordi jeg gikk i overdrift men fordi det dannet seg en utstilling, et prosjekt i hodet mitt, en ny ting, og den tror jeg blir bra, veldig bra, så da hadde jeg begynt å jobbe med den, og så plukket vi ut tre og det er bra men det blir jo flere utgifter såklart, rammemakeren skal jo ha en milliard pr ramme ca, men det blir bra, veldig bra. Og det slår meg, med et stikk av dårlig samvittighet, at lykkeligst er jeg når jeg jobber. Jeg blir lykkelig av Jendor også, men jeg må være den minst kompetente foreldrepersonligheten på denne siden av eldre steinalder, så jeg blir også bekymret og full av dårlig samvittighet, men jeg ser når jeg ser på bilder av Jendor der jeg er med, at jeg ser så glad ut, slående glad, og det er jo fantastisk med en sånn liten fyr i hus, som plutselig kan så mye selv, men vi er jo så trøtte, så jeg får kanskje ikke med meg sånn i sanntid at jeg er lykkelig. Men det gjør jeg når jeg jobber, når jeg sitter ved bordet med avklipte hansker og tegner og blar i museumsskrifter og leter etter bilder av steiner, og det så gjerne vil regne, snart, så det blir sånn grått, mildt lys og jeg kjenner at nå får jeg det til, da er jeg så tilfreds.